Informasjon om lovforslag om harmonisering av eiendomsskatt ved kommunesammenslåing

Informasjon om lovforslag om harmonisering av eiendomsskatt ved kommunesammenslåing.... les videre her

Hvorfor er det ulike gebyrer knyttet til renovasjon?

Det vises til spørsmål om hvorfor vi i noen kommuner i 2020 får en betydelig høyere prisvekst enn de 4% Indre Østfold renovasjon (IØR) har lagt på prisene på renovasjon. 
Dette skyldes at de «gamle» kommunene hadde kunstig lave gebyrer i 2019 da det ved kommunesammenslåing er vanlig å forsøke å gå inn i ny kommune med tilnærmet «0» i selvkostfond. 

Renovasjonsavgiften på 2019 ble satt høsten 2018 før man kjente det endelige resultatet for 2018. Prisen satt for 2019 baserte seg på prognoser. De fleste kommunene hadde et positivt selvkostfond ved inngangen til 2019.  

Basert på prognoser for 2019 ble det i opprinnelige budsjetter, budsjettert med følgende:

  • Askim har budsjettert med bruk av fond renovasjon på 1,745 mill.
  • Eidsberg har budsjettert med bruk av fond renovasjon på 4,2 mill.
  • Trøgstad har budsjettert med bruk av fond renovasjon på 0,183 mill.
  • Spydeberg budsjetterer med avsetning til fond renovasjon på 1,128 mill.
  • Hobøl har budsjettert med et regnskapsmessig mindreforbruk på 0,4 mill. for å dekke inn et  negativt selvkostfond.

De faktiske selvkostfondene ved utgangen av 2019 ser ut til å bli lavere enn lagt til grunn i prognosen for 2019. Prognosene i de enkelte kommunene foretatt i september som grunnlag for å fastsette pris i 2020, indikerer at IØK får med seg et negativt selvkostfond på renovasjon på ca. 1,7 mill. kroner fra 5K. Vi har derfor lagt opp til en kostnadsdekning på 102,9% innenfor selvkostområde renovasjon.

Det viser seg nå at prognosene tilsier at prisen for 2019 burde vært noe høyere, men dette reguleres i utgangspunktet i retningslinjene for selvkost som tilsier at avregninger av positive og negative selvkostfond skal skje over inntil 5 år. Ved kommunesammenslåing vil dette kunne slå ulikt ut. På renovasjon er det Askim som har med seg det største negative selvkostfondet. Men hvilken kommune som går inn med henholdsvis positive og negative selvkostfond varierer fra selvkostområde til selvkostområde.

Her får du en forklaring av prosjektrådmann Georg Smedhus, som bruker renovasjonsavgiften som et eksempel:

Er det tatt høyde for et kartleggingsarbeid av natur-arealene i Indre Østfold kommune med fokus på karbonbinding og artsmangfold i budsjettet?

Mål
I måldokumentet er økt karbonfangst gjennom økt lagring i jord/skog foreslått som et av virkemidlene for å bekjempe klimaendringene. Ansatte innen landbruk og plan i ny Indre Østfold kommune jobber med å finne ut hvilke tiltak som monner i så måte. Det vi vet er at myrer og skog er viktige karbonlagere. I det senere er også dyrka marks funksjon som karbonlager fått økt fokus. Klimasmart Landbruk er et prosjekt under Klima Østfold, der kommunene i Indre Østfold er med. Fra 2020 skal karbonlagring inn som et viktig tema i Klimasmart Landbruk.

Utdrag av måldokumentet:

Utdrag fra måldokumentet

Kartlegging av naturtyper og karbonbinding
Alle dagens 5 kommuner har kartlagt naturtyper. Registreringene vises i Miljødirektoratets Naturbase på nett. Tidligere har slik naturtypekartlegging vært kommunevis. Nå er kartleggingen mer behovsbasert. Miljødirektoratet gjennomfører naturkartlegging årlig og spør gjennom fylkesmannen om kommunene har innspill til dette. Identifisering av gode områder for karbonfangst i Indre Østfold kommune, kan gjerne komme som innspill fra Indre Østfold kommune i neste kartleggingsrunde, hvis dette er aktuelt.

I alle de 5 nåværende kommunene er det foretatt miljøkartlegging av skog med identifisering av MiS-områder i forbindelse med skogbruksplanlegging. MiS-områder er områder med spesielle naturverdier som det må tas hensyn til ved en skogsdrift. En ny runde med skogplanlegging med skogtaksering og revidering av MiS-områder starter i 2020 og vil pågå over flere år. Denne vil danne et godt grunnlag for å vurdere klimatiltak i skog. MiS-registreringene er tilgjengelige i Nibios kartløsning.

Det finnes også nettsteder der innbyggerne kan legge inn sine registreringer, som en variant av folkeforskning. Artsobservasjoner.no er et slikt nettsted. Kommunen bruker dette blant annet til å se hvor det er fremmede arter og til å følge med på fugleobservasjoner i Hæra naturreservat.

MDG reiser et viktig spørsmål vedrørende behov for mer kunnskap og kartlegging for å kunne gjøre rett tiltak på rett sted. Dette er nødvendig for å få mest mulig karbonfangst pr krone og for å unngå uheldige bivirkninger for naturmangfoldet eller andre hensyn, som for eksempel klimatilpasning.

I 2020 skal Indre Østfold kommune utarbeide en handlingsplan for nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK), der klimahensyn vil være et viktig tema. Klimahensyn blir også viktig når kommunen lager tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) neste år.

En del av arbeidet i forbindelse med kommunesammenslåingen er å skaffe oversikt over hva som er kartlagt og behov for ytterligere kartlegging. Karbonbinding er et fagfelt i sterk utvikling og administrasjonen har stort fokus på muligheter for karbonbinding, men trenger også noe tid til å få oversikt.

Godtgjørelse til varaordfører - Hvor henter rådmannen kr. 689 197 som er restinndekning?

Det er i rådmannens budsjettforslag lagt til grunn en rammebudsjettering, og for området politisk styring er det foreslått en budsjettramme på 12,0 mill. kroner. 

Av dette er det avsatt 9,85 mill. kroner til godtgjørelse/møtegodtgjørelse inkl. sosiale utgifter. Her er 90% godtgjørelse til varaordfører innarbeidet. I tillegg er det satt av 1,575 mill. kroner til varer- og tjenester herunder bevertning v/møter, opplæring/kurs, bredbånd/telefoni/aviser mv. til politisk ledelse mv., representasjon, kjøregodtgjørelse, kontingenter til ulike medlemskap mv. Det er satt av 0,075 mill. kroner til supplerende IKT/andre tjenester i tillegg til 0,5 mill. kroner til formannskapets disposisjon. 

I k-sak 14/19 ble det vedtatt at det skal trekkes 100 000,- fra SP og 100 000,- fra Aps andeler av den faste godtgjøringen, som blir innarbeida i budsjettet for 2020. Disse midlene vil da ikke bli benyttet til partistøtte med beløp pr. medlem i kommunestyregruppa.

I praksis har det ført til mindre budsjettert overskudd.

Det står i notatet om godtgjørelser at ordfører ikke skal ha møtegodtgjørelser, men hva med varaordfører?

I k-sak 14/19 ble det vedtatt at varaordfører ikke skal ha møtegodtgjørelse, tapt arbeidsfortjeneste eller godgjøring for evt. lederverv.

Hva blir Indre Østfold kommune fakturert pr. husstand av IØR, og hva er påslaget i kr og % som faktureres ut til husstandene?

I budsjettet for 2020 har vi lagt til grunn 2.210 kr (2.762,50 kr inkl. mva.) pr husstand. Informasjonen er hentet fra innkallingen fra IØR til representantskapet 11.10.2019.

Foreslått gebyr i budsjett 2020 er 2.314 kr (2.892,50 kr inkl. mva.) pr husstand. Påslaget er da 104 kr (130 kr inkl. mva.), som dekker indirekte kostnader i kommunen og innhenting av et samlet negativt selvkostfond som på budsjettidspunktet var prognostisert til 1,340 mill kroner. Dette utgjør et påslag på 4,7 %. Denne forklaringen tar utgangspunkt i en ordinær husstand.

Hytteeiere faktureres med halvt gebyr, men i Spydeberg har hytteeierne i tillegg fått en egen faktura for vår-ryddingen. Dette er hensyntatt i beregningen av selvkost, og inngår i inndekningen av selvkostfondet på 1,340 mill kroner.

Hva er følgende om vi ber om en reduksjon i VA prosjekter for 2020 på anslagsvis 60 millioner?

Hva er følgende om vi ber om en reduksjon i VA prosjekter for 2020 på anslagsvis 60 millioner? Vi har erfaring fra blant annet Askim, at vi sjelden eller aldri har klart å gjennomføre alle planlagte prosjekter pr. år.

Det er fra fagområdet vann- og avløp forsøkt å prioritere tiltak og tilpasse et «kontinuerlig» investeringsbehov innenfor VA, til et omfang av investeringer som skal kunne ivaretas med nåværende ressurser innenfor fagområdet. Tidligere år har ikke prosjektene blitt fjernet, men de har blitt forskjøvet. Dersom det tas ut 58,5 mill kroner i VA investeringer, vil dette ha svært liten økonomisk betydning i 2020 da mange av disse prosjektene er prosjekter som avskrives over hhv. 20 år (maskiner og anlegg) og 40 år (ledningsnett), og det er kapitalkostnader i form av årlige avskrivninger og renter som tilføres året etter investeringen. 

En slik reduksjon/forskyvning vil redusere fastgebyr vann fra 1.350 kr til 1.344 kr for 2020, og forbruksgebyret fra 11 kr til 10,95 kr pr m3 i 2020. Tilsvarende beløp er fastgebyr avløp fra 1.941 kr til 1.934 kr, og 17,50 kr til 17,43 kr pr m3.

Om prosjektene fjernes vil dette være kapitalkostnader vi ikke vil har med oss i 25/40 år frem i tid. Sikkerhetsmessig og beredskapsmessig er dette ikke forsvarlig. Gebyrene vil bli mer uforutsigbare for innbyggerne dersom vi ikke har en langsiktig investeringsplan, og vil øke de løpende vedlikeholdskostnadene for reparasjoner som belastes driften 100 % i det enkelte år.

Det er foreslått en vesentlig økning i Startlån og opplåning til dette formålet, da også reglene er endret. Hva blir følgene om vi setter maks lån pr. år i økonomiplanen på 75 millioner?

Reduseres lånerammen i Startlånsordningen, vil dette påvirke den sosiale profilen til kommunen.

Forslag fra boligkontoret var årlig 140 mill. kroner fra 2020, nå er forslaget i budsjettet 75 mill. kroner, med en gradvis opptrapping, dvs. at Indre Østfold kommune vil bruke starlånsordningen aktivt som et boligsosialt virkemiddel.

Behovet kartlagt fra boligkontoret er:     

  • Frigjøre inntil 20 kommunale boliger =50.000.000,- 
  • Fjerne 10 fra søkerliste kommunal bolig =25.000.000,- 
  • Hjelpe 2 -3 familier med 24/7 oppfølging i forhold til funksjonshemmet barn =8.000.000,- 
  • 5 Funksjonshemmede =12.000.000,- 
  • Diverse familier/ enslige som er varig ute av stand til å skaffe bolig (uføretrygdede) =45.000.000,-

Pga. 100% finansiering i hver sak er det kun ca. 40 - 50 saker som kan innvilges startlån/tilskudd. Samlet hadde de 5 kommunene om lag 65 mill. kroner i startlånsmiddeler i 2019. Nå er forslaget i budsjettet 75 mill. kroner med økning opp til 120 mill. kroner de neste 4 årene.

Indre Østfold kommune vil ha løpende ca. 600 lån totalt 300 mill. kroner (pr. 01.01.2020). 

Tapsrisikoen på startlån blir ikke større med 100% finansiering, tidligere var startlån topplån 20% og det er her risikoen ligger. Boligprisene i Indre Østfold vil stige de neste 10 årene og dette vil minske risikoen for tap.

De andre store kommunene i Østfold/ Follo praktiserer som følger: 

BY

INNBYGGERE

STARTLÅN

TILSKUDD

FULLFINANSIERING

Fredrikstad

81.850

160 mill

1,7 mill

Ja

Sarpsborg

55.892

160 mill

1,4 mill

ja

Indre Østfold kommune

42.000

65 mill (5K)

2,7 mill (5K)

Ja

Halden

31.168

50 mill

2,1 mill

Ja

Moss/Rygge

32.688 + 15.500

150 mill + 60 mil

7,5 mill

Ja

Ski+Oppegård

30.797 + 28.000

100 mill + 90 mill

1,8 mill

Ja

 

Konsekvenser ved å kun budsjettere med kr. 75 mill. kroner pr. år vil få den konsekvensen at Indre Østfold kommune ikke vil kunne hjelpe alle som kunne ha kjøpt en nøktern bolig med startlån. 

  1. Boligkontoret jobber aktivt med å frigjøre kommunale boliger med startlån og tilskudd. En gang pr. år reiser de ut i boligen og har en økonomisk gjennomgang for å se på muligheten til å kjøpe bolig med startlån.
  2. Alternativt så må Indre Østfold kommune bygge flere kommunale boliger, boligkøene vokser og det er flere og flere unge som trenger hjelp til å skaffe bolig. Med den økonomien Indre Østfold kommune har pr. i dag, så er det ikke store muligheter for å investere i mange byggeprosjekter. 

Alternativ til å bygge er: 

  • Fremleieavtaler med private aktører (her jobber vi aktivt, men det er vanskelig).
  • Startlån/boligtilskudd er det beste boligsosiale virkemiddelet vi har. 
  • Det private utleiemarkedet der vi ser at de som har det vanskeligst i samfunnet blir tapere. Ønsker ikke NAV garanti.
  1. De funksjonshemmede er helt avhengige av startlån/tilskudd, ofte er de uføretrygdet og de ønsker ikke de private bankene å hjelpe. De har for lav inntekt til å kjøpe bolig. Ved å hjelpe funksjonshemmede til å bo i egen bolig, avlaster vi det offentlige fra å måtte skaffe tilrettelagt bolig både for den funksjonshemmede, men også familier som har funksjonshemmet barn under 18 år. 
  2. De uføretrygdede er helt avhengig av å få startlån/tilskudd til å kjøpe seg en nøktern bolig, eller så må de leie hele livet og da ofte i kommunal bolig. Disse sier de private bankene nei til.

Har administrasjonen i for stor grad underbudsjettert utbytte fra Østfold Energi?

Når det gjelder begrunnelsen for foreslått nivå vises det til kommentarer på side 33 i budsjettet hvor administrasjonen med bakgrunn i det gode halvårsresultatet har lagt inn et forsiktig anslag på utbytte fra Østfold Energi. Beløpet er videreført i økonomiplanperioden. På bakgrunn av signaler fra selskapet og andre eiere ser administrasjonen at utbyttet kan komme til å ligge høyere, kanskje på i overkant av 10 mill. kroner. Nivået i 2019 lå på 13 mill. kroner. Samtidig signaliserer styret behov for å redusere selskapets gjeldsbyrde og foreta nødvendige investeringer noe som kan påvirke utbyttet fremover. Det årlige utbyttet fastsettes av generalforsamlingen våren 2020. Utbyttenivået har svingt de senere årene og for å slippe å justere kommunens tjenestenivå med disse svingningene har en valgt å legge det budsjetterte beløpet i kommende 4-årsperiode på et konservativt nivå.

Rapport om organisering av barnehager har vært på høring, hvordan har prosessen vært, og er både ansatte og brukere (foreldre) blir hørt før man konkluderer?

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Alle høringsinnspill er blitt gått gjennom, og administrasjonen er tydelige på at sammenslåing av barnehager, alternativ 3 ikke er aktuelt å se videre på. Opprettelse av lederteam for styrerne skal opprettes, og i medbestemmelse vil vi jobbe videre med endret organisering av barnehagene.

Hvor stort har forbruk av innleide vikarer/vikarbyrå vært i barnehagene?

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Vikarbyråer brukes bare i unntakstilfeller, når det er så mange borte i den enkelte barnehage at man ikke har vikarer å sette inn. Sykefraværet i barnehagene tilsier at det er ganske stor bruk av vikarer som er tilknyttet den enkelte barnehage.  

Er det mulig å bruke mindre vikarbyrå i barnehagene? Eventuelt ha egen vikar-pool, eller styrke grunnbemanningen?

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Ja, det er det, ved å knytte til seg flere vikarer totalt på tilkalling. Oppretting av vikarpool vil kreve en stilling som administrer rekruttering, koordinering og personaloppfølging. Styrker man grunnbemanningen må man legge til grunn økte utgifter om 2 år i sammenheng med tilskudd til private barnehager. En vikarpool administrert av kommunen kan tilby de private samme tjeneste og derfor ikke øke utgiftene om 2 år.

 

Det er krevende på nåværende tidspunkt å hente ut eksakte tall på forbruk innleide vikarer/vikarbyråer, da vi fortsatt sitter med 5 økonomibaser og det er noe ulik praksis i regnskapsføringen som gjør at tall som «bestilles» fra de 5 kommunene/14 barnehagene må analyseres og gjennomgås for å få verifisert tallene. Dette vil være et tidkrevende arbeid å få fram nå på kort varsel.

Detaljer rundt fordelingsmodell skolebudsjett. Hvordan slår det ut for den enkelte skole?

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Mer detaljer rundt fordelingsmodell skolebudsjett. Hvordan slår det ut for den enkelte skole? Hvordan/hvor mye virker levekårs-faktoren inn, og kan man alternativt bruke andre faktorer (vedtak om spesialundervisning f.eks.).

Fordelingsmodellen slår ulikt ut for den enkelte skole. Det er ca. 412 mill. som er fordelt til skolene. Skoleramme 2020 inneholder ikke helt de samme faktorene som i kommunenes «gamle» skolerammer (som f.eks. strøm, vedlikehold er ikke inkludert i skoleramme 2020 - følgelig er tilsvarende utgifter for de enkelte skoler dette gjelder, trukket ut ved budsjettering. Det betyr i hovedsak at skolerammene for den enkelte skole for 2019 og 2020, uansett ikke er helt sammenlignbare.)

Det er selvfølgelig av vesentlig betydning hvor mye midler man samlet har til disposisjon i modellen og som kan tildeles per elev. Tildeling per elev utgjør ca. 72 % av den disponible rammen. Det er kun 15 % (63 mill.) av midlene som faller under levekårsfaktoren, mens grunnbeløpet utgjør 12-13 % av skolerammen og fordeles likt mellom barneskoler (2 mill. per skole) og ungdomsskoler/kombinasjonsskolen (2,5 mill. per skole). Følges modellen fullt ut, uten å hensynta forholdet til dagens rammer på de enkelte skoler (benyttelse av maksavvik i 2020 

demper effekten av endringene) vil modellen fordele grunnbeløp til alle skoler, likt beløp per elev til alle skoler (her vil det være variasjoner basert på antall elever på barnetrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn (ulike «satser» ifht. leseplikt), modellen ivaretar gjennomsnittslønn og fordeler her 4 mill. fra skoler med lav snittlønn til skoler med høyere snittlønn. Lønnsnivåene er forholdsvis like kommunene imellom og dette vil over tid jevnes ut. Til slutt fordeles 63 mill. i forhold til gitte levekårskriterier. Her er det innhentet statistikk fra SSB basert på dagens skolekretser i Indre Østfold kommune. Levekårsfaktoren bidrar til å vri en del midler fra enkelte skoler til andre.

Vi opplever at det er stor ulikhet i hva som tidligere er tildelt per elev i de enkelt kommuner.

Kommuner med større skoler og høy kostnad (tildeling) per elev, vil følgelig oppleve utfordringen når skolenes samlede midler fordeles i samme modell der skoler med lave kostnader per elev - men med muligens større utfordringer i skolekretsen basert på levekårsfaktoren, får tilført midler fra samlet ramme. Når det gjelder å ta i bruk andre faktorer i modellen som f.eks. spesialundervisning, har dette vært forsøkt i modeller tidligere. Askim hadde i flere år en modell der spesialundervisning var en faktor som tok uforholdsmessig som andel av felles ramme til spes.undervisning fremfor fordeling til ordinær undervisning. Det ble dermed særlig vesentlig å vedta og iverksette store enkeltvedtak fremfor å benytte midlene til gode, effektiv og produktive løsninger til formålet innenfor skolen (ev flere skoler) til det beste for de utsatte elevene.

Modellen skal til en viss grad ivareta spesialundervisning gjennom fordelingen av midler gjennom levekårs-fordelingen. Utfordringen er allikevel at man ikke har mer penger enn de man har.

 

Barnevern - anslått merforbruk 7 mill. i 2019. Målet er økt forebygging. Hvorfor er rammen for 2020 økt med 7 mill.?

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Det har de tre siste årene vært et overforbruk tilsvarende størrelse. Hovedvekten av utgiftene til barnevernstiltak er knyttet til barn som bor utenfor hjemmet, og utgiftene vil derfor ikke kunne reduseres ved økt forebygging for disse barna. Økt forebygging vil først gi resultater på sikt. Barnevernets ramme er redusert med 2,5 mill. som er overført til Familiesentralen og brukes til å bemanne opp slik at vi kan gi barnevernstiltak til barn i hjemmet i egen regi.

Hvordan ivaretas LUT? Tilpassede læringsarenaer, hva er det?

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

LUT (Lærings- og utviklings team) skulle arbeide med systemarbeid i skoler og barnehager, dette er også en del av PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) sitt mandat. Dette arbeidet vil ved reduksjon av LUT kun ivaretas av PPT, noe som betyr at det ikke vil bli mulig å utføre dette i den størrelsesorden som det hadde vært ønskelig å få til og som det er behov for.

Nedbemanning av 1 årsverk på krisesenteret, hva blir konsekvensen?

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Det er i dag en todelt ledelse på krisesenteret, med en daglig leder og en leder med ansvar for fag og personal. Krisesenterets størrelse tilsier ut ifra en helhetstenkning mot andre enheter/avdelinger i IØK at det kun er et ledernivå på krisesenteret, med en leder med økonomi, personal og fagansvar. Det vil bli endrede arbeidsoppgaver for leder med at krisesenteret blir kommunalt, blant annet med at det ikke er et styre og at krisesenteret får dra nytte av kommunens stabstjenester på en annen måte enn tidligere. Videre vil det også bli noe reduserte oppgaver ved at driftsansvaret for bygningsmassen ivaretas av kommunen. Det vil bli en reduksjon på personal kapasiteten mot brukere av senteret, og det vil bli mindre mulighet for å opprettholde dagens nivå på fagutvikling og kompetanseheving for samarbeids partnere.

Krisesenter uten eiendomsskatt, hvilke løsninger ses det på?

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

 Det er avtalt møte med Follo krisesenter for å se på mulige løsninger for krisesentertilbud videre. 

Hvilken barnehagenorm brukes i barnehagen?

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Det er i hovedsak forsøkt å ivareta bemanningsnorm. For barnehagene samlet skal også pedagognorm være ivaretatt, men disse kan i dag være ulikt fordelt mellom barnehager.

De små skolene - I hvilken grad utjevne forskjeller?

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Det er forsøkt ivaretatt gjennom fordeling av tilbakeholdt buffer (1 mill.).

Barnevern - forebygging. Familieråd er ikke nevnt. Mange kommuner som har god erfaring med dette.

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Våre barneverntjenester bruker familieråd i dag og har god erfaring med det, og vil fortsette med det. Vi har ikke presisert hvilke forebyggende tiltak vi skal benytte i budsjettdokumentet, derfor er ikke familieråd nevnt spesielt. 

Vikarbruk - ikke fagpersonell. Det er viktig å bruke fagfolk og ikke tillate ufaglærte. Er det tatt høyde for i budsjettet?

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Foreløpig svar: På skole og barnehage er faste stillinger i hovedsak videreført. Det er mulig kommunene har en del ufaglærte som faller under disse stillingen, men det jobbes kontinuerlig med videreutdanning i spesielt skolen.

SLT - Bønn fra politiet om at det må være en 100% stilling

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Det er en 100% SLT-rådgiver (Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak) i kommunen, organisert i Mestringssentret i Oppvekst.

Styrkingen av rus fra regjeringen på 1,2 mill. Hvor blir de av? Forsvinner de i det store sluket eller blir de konkret brukt?

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Det ble vurdert et en-til-en forhold mellom statsbudsjettets prioritering av frie midler og tildeling ut på kommunalområdene, dvs. en fordeling av midlene mellom HEV (Helse og velferd) og OPV (Oppvekst) som sitter med tjenester under disse områdene. Disse to kommunalområdene sitter med en brutto budsjettramme hver seg på hhv. 1,155 mrd. og 1,207 mrd., men med de utfordringene som var for å sy sammen budsjettet ble ikke de 1,2 mill. kronene direkte tilført rammene. Midler fra tidligere års bevilgninger er ivaretatt og videreført.

Hvor mye som er beregnet på hvert område i budsjettet innunder kulturutvikling?

De konkrete rammepostene for 2020 (runde summer) som det er spurt etter under seksjon Kulturutvikling (totalt ca. 18 mill.) er som følger: 

  • Kulturskolen, 10 mill.
  • Festiviteten kulturhus, 300.000, - 
  • Festiviteten kino, (går i null)
  • Huset (Spydeberg), 750.000, -
  • Fritidsklubben Trøgstad, 250.000, -
  • UKH Eidsberg, 900.000, -
  • Time Out og Mekkegarasjen, 1,2 mill.
  • Kulturutvikling, 4,5 mill.*

*Kulturutvikling: Budsjettet inneholder alle fellesressurser på tvers av fagenhetene, dvs. midler og ressurser til å lage tiltak som Den kulturelle spaserstokken, Den kulturelle skolesekken, Ungdommens kulturmønstring, kulturskoleoppsetninger som «Oliver!» og «Reisen til julestjernen». Budsjettet rommer også lønnsmidler til den ansatte som har ansvaret for Festiviteten, og aktivitetsmidler for funksjonshemmede. At ressursene samles på dette budsjettområdet gjør at vi kan tenke helhetlig og mer effektivt enn tidligere, og sånn sett få mer ut av pengene.

Jeg vil samtidig minne om at 2020 blir et "prøvebudsjett" basert på 5 tidligere kommuner, hvor vi finner ut hvor mye som trengs på de ulike postene. 

Hva er status på selvkostfondene (gebyrer som innbyggerne har betalt) ved årsskiftet?

Gebyrer som innbyggerne betaler settes på såkalte selvkostfond. Dette gjøres for å sikre at penger innbyggerne betaler, f.eks. i vannavgift, ikke kan gå til noe annet enn vannlevering. Ved inngangen av året hadde innbyggerne i de 5 kommunene betalt inn slik at det sto en del millioner på fond i de fleste kommunene, men noen hadde også negativt fond. For at alle skulle komme likest mulig inn i den nye kommunen valgte flere kommuner å sette ned prisene i 2019 slik at fondene skulle gå i null. Det vil si at mange innbyggere i 2019 fikk en lavere regning enn det tjenesten kostet. Det endelige resultat for 2019 er enda ikke klart, men slik prognosene er nå «arver» Indre Østfold kommune i sum negative selvkostfond.

IB selvkostfond 1/1 2019

Vann

Avløp

Renovasjon

Askim

0,471

2,616

0,550

Eidsberg

6,767

11,507

4,002

Hobøl

0,173

0,835

-0,405

Spydeberg

-0,675

2,012

-1,132

Spydeberg - Lysern

-3,701

-3,844

 

Spydeberg – salg til Hobøl vannverk

-1,715

 

 

Trøgstad

-0,862

0,657

0,325

 

458

13,783

3,340

 

Prognoser UB selvkostfond 31/12 2019

Vann

Avløp

Renovasjon

Askim

1,104

  • 1,747 
  • 1, 576

Eidsberg

2,663

  • 0,232

0,465

Hobøl

0,285

1, 210

-0,301

Spydeberg

0,580

2, 414

  • 0,516

Spydeberg - Lysern

-4,260

-3,908

  •  

Spydeberg – salg til Hobøl vannverk

-2,540

 

  •  

Trøgstad

-0,459

2, 291

0,144

 

-2,627

28

  • 1,784

 

Hva er et mulig gevinstpotensialet ved etablering av flere rammeavtaler og kjøp gjennom rammeavtaler?

Gevinstpotensial
I presentasjonen fra innkjøp er det tatt utgangspunkt i samlet volum definert som kjøp utenom avtale (2018-tall for 5K). 

Samlet portefølje (drift og investering):

Volum utenfor avtale

609 639 210

Potensiale:

 

2%

12 192 784

 

6%

36 578 353

 

8%

48 771 137

Tallet over viser totalportefølje og inneholder tall fra drift og investering samlet. (Selvkost er inkludert i tallene, mens kjøp fra IKS er holdt utenfor).

Hvis vi trekker ut investering (260 mill) får vi portefølje drift uten avtaledekning på 349 mill. 2% av dette er 6,9 mill., ca det samme som er lagt inn som innsparing i budsjettet for IØK for 2020.

Portefølje drift:

Volum utenfor avtale

349 000 000

Potensiale:

 

2%

6 900 000

 

6%

20 900 000

 

8%

27 900 000

 

Innsparingspotensialet er et langsiktig mål, og sier noe om hvilken gevinst vi totalt sett kan få hvis vi konkurranseutsetter hele porteføljen. Vi klarer ikke å konkurranseutsette en portefølje på 350 mill kroner på ett år, men tallene er vist som en illustrasjon.

Det vil være vanskeligere å hente ut gevinster på enkelte deler av porteføljen, for eksempel husleier. Det er også slik at det også er mest å hente på en portefølje som ikke har vært konkurranseutsatt. Det er vanskeligere å ta ut gevinst på en portefølje andre og tredje gang.

Gevinstrealisering
Gevinster realiseres først ved uttak av varen eller tjenesten. Virksomhetene henter ut gevinsten gjennom kjøp av avtaleprodukter (avtalelojalitet) og ved å følge opp at leverandøren leverer de produktene vi har forhandlet på, til avtalt pris.

Digitalisering av innkjøpsprosessen gjennom feks E-handel og en begrenset bestillerorganisasjon kan bidra til å styre kjøpene i større grad enn i dag.

Post-it innkjøp

Anskaffelser er mer enn kostnadsreduksjon. Det kan blant annet bidra til større volum for samme pris og bedre kvalitet.

 

Ytterligere informasjon om statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen

Forslaget om statliggjøring av skatteoppkrevingen fra 01.06.2020 avgjøres ca 13.desember.

Dersom forslaget vedtas vil oppgavene som i dag utføres av kommunens skatteoppkreverkontor innen innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift, kontroll av arbeidsgivere og føring av skatteregnskapet bli overført til skatteetaten.
Det er fastslått at oppgavene innen innkreving, kontroll og skatteregnskap skal løses ved 56 skattekontorer over hele landet, hvor Grålum, Moss og Oslo er de nærmeste i vårt distrikt.

Det er også oppgitt at skattekontoret i Askim skal ha 15 kontorplasser tiltenkt resurser fra skatteoppkreverne, men det er ikke beskrevet nærmere hvilke oppgaver som skal legges til dit.

Løpende informasjon om skatteoppkreverfunksjonen finner du her.

Barnetrygd blir regnet som inntekt ved utmåling av sosialhjelp i de 5 kommunene i dag. Hva blir kostnaden årlig dersom barnetrygd holdes utenfor denne beregningen?

Barnetrygd blir regnet som inntekt ved utmåling av sosialhjelp i de 5 kommunene i dag. Hva blir kostnaden årlig dersom barnetrygd holdes utenfor denne beregningen?

Dersom barnetrygden ikke regnes som inntekt, vil flere familier stå med lavere inntekt i søknad om sosialhjelp, og vil kunne komme til å ha behov for sosialhjelp. NAV må gjøre individuelle vurderinger i forhold til hva barnetrygden er beregnet til å dekke, slik at kommunen ikke nødvendigvis gir tilskudd til utgifter som er ment at barnetrygden skal dekke (dette kan være utgifter til SFO, barnehage, klær, fritidsaktiviteter). Av erfaring vet vi likevel at noen av de som trenger det mest ikke klarer å disponere inntektene til barnas beste fordi de ofte gjør andre prioriteringer. Vi er lovpålagt å ta spesielt hensyn til barnas behov, noe som vil medføre vesentlig høyere utbetalinger av sosialstønad.

Tidligere har vi hatt et overslag på ca. 3 mill. i Askim, 1 mill. i Eidsberg og 0,5 mill. i Spydeberg. Dette anslaget kan etter våre vurderinger videreføres, og vi vil anslå en mulig økning på ca. 5 mill. for Indre Østfold kommune. 

Hva blir konsekvensen dersom budsjettet til Kirkelig fellesråd kuttes med 5 %?

Rammene til Kirkelig fellesråd er videreført fra 5K med 27,8 mill. kroner i tillegg til ulike tjenesteytingsavtaler. Det er i budsjettforslaget gitt en ytterligere kompensasjon på 1,2 mill. kroner. I dette ligger det blant annet at Indre Østfold Kirkelige fellesråd har fått noen økte kostnader knyttet til at de har måttet leie kontorlokaler. Kirkelovens § 15 beskriver kommunens økonomiske ansvar:

§ 15. Kommunens økonomiske ansvar.

«Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd:

a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker

b) utgifter til anlegg og drift av gravplasser

c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd

d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold

e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring

f) utgifter til kontorhold for prester

Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene.

Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp.

Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf.

Kongen kan gi forskrift om kommunenes forpliktelser etter denne paragraf.

Kommunen kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a og b. De nærmere vilkår for kommunens låneopptak fremgår av kommuneloven.

Representant for kirkelig fellesråd kan gis møte- og talerett i kommunale organ når disse behandler saker som direkte berører fellesrådets virksomhet.»

Rådmannen har i sitt budsjettforslag foreslått å øke rammen med 1,2 mill. kroner knyttet til økte utgifter til kontorlokaler + pris- og lønnsvekst. Følgelig er det foreslått en ramme på 29 mill. kroner + en tjenesteytingsavtale. Det har vært et møte med administrasjonen i kirkelige fellesråd hvor det også ble formidlet en forventning om at også Kirkelig fellesråd måtte kunne se på muligheten for å ta ut stordriftsfordeler gjennom kommunesammenslåingen.

Konsekvensen av å redusere rammene med 5 % vil tilsi en innstramming på 1,45 mill. kroner. De reelle konsekvensene ligger utenfor administrasjonens innsikt for å kunne besvare, men det er grunn til å anta at det vil merkes.

Harmonisering i 2020 - vil allikevel føre til nedbemanning?

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Beskrivelsen i budsjettdokumentet er noe upresist formulert. Det vil ikke medføre nedbemanning. Det vil være stor turnover i skole over tid så vi snakker om omplassering av ansatte, ikke nedbemanning. 

Hvordan tenkes innsparing av sosialhjelp?

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

NAV-kontorene i de ulike kommunene har jobbet systematisk i hele 2019 for å bremse utbetalingen av sosialhjelp, dette ser vi virkninger av i høst, og vi vil videreføre dette arbeidet i 2020.
Vi har jobbet systematisk med tett oppfølging og avklaring av brukere på statlige ytelser (Arbeidsavklaringspenger/AAP) der det har vært regelverksendringer, som i noen tilfeller har medført overgang til sosialstønad. Denne prosessen fortsetter i 2020, og vi regner med at regelverksendringen ikke skal fortsette å føre til like høy overgang til sosialstønad når vi gamle saker er avsluttet og vi starter oppfølgingen tidligere i nye saker. 

I 2020 vil vi videreutvikle kommunens aktivitetsplikttilbud med mål om at aktivitetsplikten skal være individuelt tilpasset og mer målrettet mot overgang til ordinært arbeid. Dette skal bidra til redusert utbetaling av sosialstønad. 

Vi videreutvikler samarbeidet med næringslivet for å sikre løsninger der arbeidssøkere med stort bistandsbehov kommer raskere i ordinært arbeid blant annet ved hjelp av lønnstilskudd, mentorordninger og inkluderingstilskudd. 

Organiseringen av det nye NAV-kontoret er utviklet for å jobbe tverrfaglig i alle avdelinger, slik at vi har fokus på arbeid uavhengig av ytelse og unngår venteperioder mellom ulike ytelser. 
Organiseringen danner også grunnlag for ulike fagkoordinatorroller, noe som vil sikre kompetanseheving og utvikling av rutiner og arbeidsmetodikk med fokus på arbeid. 

Som et stort NAV-kontor vil vi ha selvstendig ansvar for statlig tiltaksbudsjett og vil styre og prioritere valg og tildeling av tiltak etter innbyggernes behov i vår region. 
Et stort NAV-kontor vil ha personalressurser og kompetanse til å administrere egne kurs og gruppeinnkallinger med arbeidsrettet fokus.

Det nye NAV-kontoret er organisert med en egen avdeling for inkludering, der målet er et tettere samarbeid med andre enheter og kommunalområder, for å bidra til forebygging av utenforskap, hindre drop-out fra vgs og bidra til at flyktninger raskere blir selvhjulpne. 

Det er med andre ord mange grep NAV-kontoret kan ta for å redusere sosialhjelpsutbetalingene, og vi vil i stor grad være avhengig av at medarbeidere i andre kommunalområder gjennom sitt arbeid bidrar til å forhindre at flere innbyggere får behov for økonomisk bistand. Likevel må vi være klar over at overgripende samfunnsmessige og økonomiske forhold vil kunne påvirke innbyggernes behov for stønad til livsopphold, som for eksempel konjunkturer i arbeidsmarkedet og regjerningens budsjett for arbeidsmarkedstiltak. I tillegg medfører den midlertidige plasseringen av NAV-medarbeidere på Elvestad, med all publikumskontakt lagt til Rådhuset i Askim, en ekstra ressursbruk i form av reisetid som reduserer kapasitet til oppfølgingsarbeidet. 

Noen trenger veiledning til å bo. Står ikke som satsningsområde i budsjettet. Har vi boveileder?

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Seksjon Koordinering og inntak har ikke navngitte stillinger som benevnes som boveileder, men spørsmålet må ses i sammenheng med tilbud som organiseres av avdeling for personlig assistanse. I mange sammenhenger innvilges det som betegnes som «utvidet praktisk bistand/personlig assistanse» som omfatter hjelp til praktiske gjøremål og egenomsorg utover det som ligger i det mer tradisjonelle hjemmehjelpstilbudet som er mer avgrenset. Innholdsmessig er tilbud som gis som «utvidet praktisk bistand/personlig assistanse» sammenfallende med det som kan betegnes som boveiledning. Sammenslåingskommunene har tildelt denne type tjenester i varierende grad og omfang. Avdeling for personlig assistanse har budsjettert med assistentstillinger som allerede er engasjert til denne type oppdrag, men behovet for tjenesten vurderes som langt større. Avdelingen vil måtte vurdere om det kan være måter å organisere den aktuelle tjenesten på som gir større fleksibilitet og en bedre ressursutnyttelse. 

 

Hvor mange familier står i kø til kommunal leilighet i Indre Østfold kommune?

Pr. dags dato er det ca. 10 barnefamilier som venter på kommunal bolig i Indre Østfold kommune.

Uten svømmehall på Mysen – hva er kostnadsestimatet på å busse elevene fra Mysen til Askim? Og hvordan skal tiden fordeles – tas reisevei-tiden fra svømmeopplæringen eller andre fag?

Kostnaden for skyss til Østfoldbadet er inneværende skoleår 300.000 kr + mva. Leie av Østfoldbadet er estimert til 1.000.000 kr + mva. Kommende skoleår må planen endres grunnet endringer i kompetansemålene i de nye fagplanene. Skolene brukes hovedsakelig av kroppsøvingstiden. Enkelte skoler må ta noe tid fra andre fag, men reiseveien tas hovedsakelig fra eget fag og friminuttiden. Utover dette reguleres fagene gjennom året, slik at de det sikres riktig antall timer i alle fag.

Hvor mye koster det å drifte svømme hallen på Rom skole? Hva blir innsparingen ved å la elevene fra Rom bade på Østfoldbadet?

Drifte svømmehallen på Rom skole koster årlig ca. 130 000 kr – som vil være innsparingen hvis denne legges ned fratrukket ev skysskostnader. Denne svømmehallen er godt vedlikeholdt i dag.

Ønsker oversikt kostnad over vikarbruk i alle skoler, barnehager og eldrehjem, Helsehuset mm – pr. enhet - for alle 5 kommuner for 2019 (estimer de siste månedene)

Det er for tidkrevende i en svært presset arbeidssituasjon å skulle hente ut sammenlignbare tall på dette nå. Vi sitter med 5 regnskapsbaser fra 5 kommuner hvor det må hentes ut tall og gjøres analyser for at det skal gi mening. Det er vesentlig forskjell på årsak til vikarutgifter som ikke enkelt framkommer ved en regnskapsrapport. Vikarutgifter knyttet til sykefravær hhv. korttidsfravær og langtidsfravær, utdanningsvikarer og vikarer som er i stilling for personer med permisjon av andre grunner osv.

Hva er kostnaden ved å sende alle kommunens 10. klassinger på Polen-tur?

I Askim har det blitt gjennomført turer for cirka 5 500,- per elev. Turen har da vært en 3-4 dagers tur kun i Krakow. 500 elever = cirka 2.750,000 + skyssutgifter til Gardermoen og lønn ansatte som er cirka 6000,- per lærer. Antall ansatte med er avhengig av gruppas sammensetning og foreldredeltagelse. (I Eidsberg har det vært tur over en uke i foresattes regi utenom skolen. Spydeberg, Hobøl og Trøgstad har andre typer turer/opplegg).

Kan vi miste vi skjønnsmidler dersom vi ikke innfører eiendomsskatt på hus og fritidsboliger?

Fylkesmannen har i tidligere sammenhenger trukket fram dette som et argument når enkeltkommuner har fått tildelt skjønnsmidler, men samtidig er det nok mere argumenter og dokumentasjon på andre driftsutfordringer som er avgjørende for tildeling av ordinære skjønnsmidler.

Hva er indirekte kostnader i forbindelse med selvkost – vann og avløp?

Indirekte kostnader i selvkostregnskapet til vann og avløp, skal være med å dekke kostnader til kommunale lokaler som huser teknisk avdeling knyttet til vann og avløp, «vann og avløps» andel av generelle datalisenser, andelen av drift av generelle IKT-systemer (fagsystemer blir direkte belastet), andel av administrasjonen, andel av HR, andel av økonomiavdelingen med regnskapsføring, fakturering og innkreving, andel av innbyggertorg, andel av geodata og kartoppmåling, andel av planarbeidet og andre som svarer ut spørsmål i kommunen som ikke jobber direkte under enhet for vann og avløp. Hva de faktiske indirekte kostnadene vil utgjøre får vi ikke ha oversikt over før etter første driftsår. Indirekte kostnader i Indre Østfold kommune beregnes etter H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester utarbeidet av KMD. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/retningslinjer-selvkost/id751703/?id=751703

Hvorfor må Mortenstua spare 500 000 og ikke Avlastningshjemmet?

Disse to IKSene blir begge en del av Indre Østfold kommune fra 01.01.2020. Mortenstua skole har hatt mer ressurser til administrasjon og ledelse enn Avlastningshjemmet. Arbeidet med å administrere et IKS og muligheten til å dra større nytte av stabs- og støttefunksjonene i Indre Østfold kommune vil medføre at trykket på den administrative biten blir mindre ved IKSene blir mindre. Enhetene er av ulik størrelse, men de blir nå mer likeverdige og vil ha de samme stabsressursene å trekke på som gjør at de er mer likestilte. Behovet for administrative ressurser må være på et visst nivå for å drifte en enhet som dette er.

Besparelse på å innlemme Askim Rådhus AS inn i kommunal eiendomsportefølje – i stedet for et AS? 12,5 millioner i leie

Askim rådhus AS ble stiftet i 1975 og er et selskap som fra de senere år også har i seg eiendomsmassen til Helsehuset. Askim rådhus har ingen ansatte og kostnaden på 12,5 mill. kroner er kostnadene som ligger i å leie disse to eiendommene. Leiekostnaden er til selvkost og går til å dekke selskapets løpende drift. Alternativet ville vært at disse kostnadene lå direkte i regnskapet til Indre Østfold kommune.  

Videreføres NED-prosjektet inn i ny kommune?

NED-prosjektet videreføres i ny kommune. 3 NAV-ansatte vil være dedikert til å følge Indre Østfold kommune med fokus på reduksjon av sykefravær.

Etter- og videreutdanning av lærere: Hvor mange lærere skal ha dette og på hvilke skoler? Er det laget en felles gjennomføringsplan for dette?

Kravet er å ha dette på plass til 2025. Vi innhenter i disse dager oversikter fra de gamle kommunene på kompetanse. Det er ulikt kartlagt og ikke alt er like oppdatert. Vi er nødt til å ha en felles oversikt på kompetanse og en oversikt på prioriterte behov før vi kan si noe om hvilke lærere som vil ta del i ordningen for neste skoleår. Så er det et budsjettmessig spørsmål på omfang og antall. Pr nå er det ikke avsatt mye midler til dette med bakgrunn i nedtrekket på skole på samlet 10,5 mill.

Hvem er de «dedikerte ansvarlige» for klimabudsjettet?

Klimaarbeidet er plassert i kommunalområdet for næring, plan og teknikk. Det overordnet ansvaret for klimabudsjettet og koordineringsansvaret for klimaarbeidet er plassert i seksjon for plan. Det vil etableres en arbeidsgruppe på tvers av seksjonene som vil følge opp de ulike tiltakene i klimabudsjettet

Det er foreslått aktivitetsbusser? – presiser prosjektet og kostnadsoverslag.

Hovedmål 13 FN

Aktivitetsbuss er en oppfølging av FNs bærekraftsmål 13: stoppe klimaendringene. Kommunen ønsker å teste ut et system med en aktivitetsbuss som kan erstatte en del foreldrekjøring til barnas aktiviteter på ettermiddagen på en strekning med liten kollektivdekning. Tilsvarende tiltak er under utprøving i et par andre kommuner. Hensikten er å spare klimagassutslipp ved at færre kjøretøy kjører samme strekning. I tillegg vil det kunne spare tid for foreldre. Foreldre og aktivitetsledere må involveres for å finne et system som kan fungere. Det er ikke tatt stilling til distanse eller system. Tiltaket gjennomføres dersom kommunen får tilstrekkelig med klimasatsmidler. Kostnadsoverslaget er svært omtrentlige erfaringstall som skal dekke buss og sjåfør 4 kvelder i uka. Videre detaljplanlegging og tilskuddsmuligheter vil vise om tiltaket er gjennomførbart, eventuelt om det må reduseres til færre dager.

Hvilke skoler i Indre Østfold har andre faggrupper enn lærere ansatt på skolen per 01.01.2020? Hvilke faggrupper er det snakk om, og hvilken rolle har de?

Hvilke skoler i Indre Østfold har andre faggrupper enn lærere ansatt på skolen per 01.01.2020? Hvilke faggrupper er det snakk om, og hvilken rolle har de? Miljøterapeuter, sosionom, vernepleier mm. Da mener vi ansatte som er med på å styrke miljøet, samtaler med elever, lavterskel mm – altså ikke ressurser som er ansatt som en-til-en eller til enkeltvedtak i forbindelse med spes.ped.

Vi innhenter kompetanseplaner i disse dager fra alle skoler. Det er ikke pr nå en helhetlig oversikt på alt dette. Ikke alle yrkesgrupper som pr. i dag jobber noe på skolene er ansatt i skoler. De kan f.eks. ha ansettelse innenfor psykisk helse eller i prosjekter. Det er ansatt både barnevernspedagoger, vernepleiere og sosionomer på skolene våre, men bruken av dem er veldig ulikt innrettet.

Helsedirektoratet har en anbefalt norm for hvor mange helsesykepleiere som skal være på skolene. Det skal være helsesykepleier på barneskolen hver dag om det er flere enn 300 elever, ifølge normen. Hvordan ligger vi an her i Indre-skolene?

På barneskolene er normen 13,1 vi har 10,8 helsesykepleier med leder. I avdeling ungdom er normen 5,4 vi har 5 helsesykepleiere.

Eiendomsskatt: Signaler fra første drøftingsmøte i formannskapet er at fsk ønsker et budsjett uten eiendomsskatt. Hva skjer i så fall med overgangsperioden på tre år og det med å innfase/beholde eiendomsskatt på nettanlegg i Eidsberg/Trøgstad? E

Det vil være mulig å starte opp med eiendomsskatt med kun 3c i 2020, men det vil ikke være mulig å drive kommunen uten at det må gjøres prioriteringer som vil påvirke tjenestene og tjenestenivået.

Fullkost barnehage: «Innføring av fullkost vil gi noe økte inntekter» - for kommunen? Hvor mye?

Her er det vurdert ca. 1 mill. i merinntekter.

Etter hva vi kan se på IMDIs nettsider blir Indre Østfold kommune anmodet om å bosette 22 flyktninger i 2020. Det er ikke Åssiden bofelleskap som direkte anmodes om bosetting, men kommunen? Dersom Indre Østfold kommune beslutter å si ja til anmodnin

Det er Indre Østfold kommune som anmodes om bosetting av 22 flyktninger i 2020.

Under formannskapsmøtet 19.11 presenterte møteleder en liste over innsparingsmuligheter i budsjettet:

Innsparingsmuligheter.jpg

Hvordan tolker administrasjonen realiteten i disse mulighetene for innsparing? (Og totalen er vel 49,7 millioner, ikke 59,7 millioner som det stod opprinnelig).

Svar:

Økt skatteanslag i forhold til landsgjennomsnittet

Administrasjonen har lagt til grunn statens anslag/prognose for lokal skatteinngang i årsbudsjettet for 2020. Det tilsier en skatteinngang i prosent av landsgjennomsnittet på om lag 84,5 %. Det vil si at man gjennom inntektsutjevningen får kompensert 95 % av skatteinntektene fra 84,5 % til 90 % av landsgjennomsnittet og 60 % fra 90 % til landsgjennomsnittet på 100 %. Dette gjør at Indre Østfold kommune blir løftet opp til 94,5 % av landsgjennomsnittet gjennom inntektsutjevningen.

I dette forslaget er det lagt en forutsetning om at Indre Østfold kommune vil øke sin skatteinngang i % av landsgjennomsnittet til 86 %. En beregning av dette tiltaket isolert sett viser at en slik forbedret skatteinngang i % av landsgjennomsnittet generer en netto inntektsvekst til Indre Østfold kommune (økt skatteinngang + redusert inntektsutjevning) på 1,1 mill kroner. En økt skatteinngang i prosent av landsgjennomsnittet på 86 % vil tilsi en økt skatteinngang på 21,8 mill kroner, mens inntektsutjevningen vil reduseres med 20,7 mill kroner. Dvs. en nettoeffekt på 1,1 mill. kroner.

Utbytte fra Østfold Energi AS

Når det gjelder begrunnelsen for foreslått nivå på utbytte fra Østfold Energi AS vises det til kommentarer på side 33 i budsjettet hvor det skrives at det er lagt inn et forsiktig anslag på utbytte fra Østfold Energi på 5,6 mill kroner. Beløpet er videreført i økonomiplanperioden. På bakgrunn av signaler fra selskapet og andre eiere ser administrasjonen at utbyttet kan komme til å ligge høyere og kanskje i overkant av 10 mill kroner. Nivået i 2019 lå på 13 mill kroner.

Samtidig signaliserer styret behov for å redusere selskapets gjeldsbyrde og foreta nødvendige investeringer, noe som kan påvirke utbyttet fremover. Dette er midlertid ikke mulig å fastslå med sikkerhet før selskapets generalforsamling våren 2020.

Budsjettnedtrekk på grunn av rammeavtaler

Administrasjonen har i budsjettprosessen tatt et nedtrekk på 6,6 mill kroner av vare- og tjenesteposter. I beregningen som tidligere er presentert for å vise potensialet for kostnadsreduksjoner er det tatt utgangspunkt i samlet volum definert som kjøp utenom avtale (2018-tall for 5K).

Samlet portefølje (drift og investering):

Volum utenfor avtale

609 639 210

Potensiale:

 

2%

12 192 784

 

6%

36 578 353

 

8%

48 771 137

Tallet over viser totalportefølje og inneholder tall fra drift og investering samlet. (Selvkost er inkludert i tallene, mens kjøp fra IKS er holdt utenfor).

Hvis en trekker ut investering (260 mill) får vi portefølje drift uten avtaledekning på 349 mill. 2% av dette er 6,9 mill., ca det samme som er lagt inn som innsparing i budsjettet for IØK for 2020.

Portefølje drift:

Volum utenfor avtale

349 000 000

Potensiale:

 

2%

6 900 000

 

6%

20 900 000

 

8%

27 900 000

 

Innsparingspotensialet er et langsiktig mål, og sier noe om hvilken gevinst en totalt sett kan få hvis en konkurranseutsetter hele porteføljen. Vi klarer ikke å konkurranseutsette en portefølje på 350 mill kroner på ett år, men tallene er vist som en illustrasjon.

Det vil være vanskeligere å hente ut gevinster på enkelte deler av porteføljen, for eksempel husleier. Det er også slik at det også er mest å hente på en portefølje som ikke har vært konkurranseutsatt. Det er vanskeligere å ta ut gevinst på en portefølje andre og tredje gang.

Gevinstrealisering

Gevinster realiseres først ved uttak av varen eller tjenesten. Virksomhetene henter ut gevinsten gjennom kjøp av avtaleprodukter (avtalelojalitet) og ved å følge opp at leverandøren leverer de produktene vi har forhandlet på, til avtalt pris.

Anskaffelser er mer enn kostnadsreduksjon. Det kan blant annet bidra til større volum for samme pris og bedre kvalitet.

Utbytte

Årsregnskapet til Østfold Retura AS viste i 2018 et årsresultat etter skatt på 5,74 mill kroner. Det ble utbetalt et utbytte til Indre Østfold Renovasjon IKS på 1.000.000 kroner i 2019 som videreførte dette til sine eiere. Årsresultatet etter skatt i 2017 var 4,8 mill kroner.

Økt skatteanslag på landsbasis

I regjeringens skatteanslag er det lag til grunn en nominell vekst i skatteinntektene på 2,1 % fra forventet skatteinngang i 2019 til budsjettert skatteinngang i 2020. En økning i skatteanslaget for 2020 på 6 mill kroner for Indre Østfold kommune vil tilsi at Indre Østfold kommune legger til grunn en nominell vekst på 2,6 % fra 2019 til 2020. De senere års nominelle skattevekst har vært som følger:

2016      9,7 %                    kommunal skatteøre     11,80 %

2017      4,5 %                    kommunal skatteøre     11,80 %

2018      3,8 %                    kommunal skatteøre     11,80 %

2019          ?                       kommunal skatteøre     11,55 %                nominell vekst tom. september 3,8 %

2020      2,1 %                    kommunal skatteøre     11,10 %                regjerings anslag

 

Det bemerkes at den kommunale skatteøren er foreslått nedjustert med 0,45 %-poeng til 11,1 % i 2020. Det er også viktig å understreke at skatteoppkreverfunksjonen og den lokale forankringen av innkrevingen er foreslått endret fra 1. mai 2019 hvilket kan få innvirkning på resultatoppnåelsen i skatteinnkrevingen. Inntektsøkningen materialiserer seg (dette tiltaket – økt skatteinngang på landsbasis isolert sett) med en økning i inntektsutjevningen med 600.000 kroner og økt skatteinngang på 5.400.000 kroner.

Innsparinger sykefravær

Det er vanskelig å politisk vedta en nedgang i sykefraværet. Det er et langsiktig arbeid som må til for å få resultater. Det er spesielt korttidssykefraværet de 16 første dagene som er den største og direkte kostnaden for arbeidsgiver. Det vil være krevende å skulle materialisere et slik innsparingsforslag utover det å jobbe aktivt med å få reduksjon i sykefraværet.​

Barnetrygd blir regnet som inntekt ved utmåling av sosialhjelp i de 5 kommunene i dag. Hva blir kostnaden årlig dersom barnetrygd holdes utenfor denne beregningen?

Dersom barnetrygden ikke regnes som inntekt, vil flere familier stå med lavere inntekt i søknad om sosialhjelp, og vil kunne komme til å ha behov for sosialhjelp. NAV må gjøre individuelle vurderinger i forhold til hva barnetrygden er beregnet til å dekke, slik at kommunen ikke nødvendigvis gir tilskudd til utgifter som er ment at barnetrygden skal dekke (dette kan være utgifter til SFO, barnehage, klær, fritidsaktiviteter). Av erfaring vet vi likevel at noen av de som trenger det mest ikke klarer å disponere inntektene til barnas beste fordi de ofte gjør andre prioriteringer. Vi er lovpålagt å ta spesielt hensyn til barnas behov, noe som vil medføre vesentlig høyere utbetalinger av sosialstønad.

Tidligere har vi hatt et overslag på ca. 3 mill. i Askim, 1 mill. i Eidsberg og 0,5 mill. i Spydeberg. Dette anslaget kan etter våre vurderinger videreføres, og vi vil anslå en mulig økning på ca 5 mill. for Indre Østfold kommune.

Hva blir konsekvensen dersom budsjettet til Kirkelig fellesråd kuttes med 5 %?

Rammene til Kirkelig fellesråd er videreført fra 5K med 27,8 mill. kroner i tillegg til ulike tjenesteytingsavtaler. Det er i budsjettforslaget gitt en ytterligere kompensasjon på 1,2 mill. kroner. I dette ligger det blant annet at Indre Østfold Kirkelige fellesråd har fått noen økte kostnader knyttet til at de har måttet leie kontorlokaler. Kirkelovens § 15 beskriver kommunens økonomiske ansvar:

§ 15.Kommunens økonomiske ansvar.

«Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd:

a)            utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker,

b)           utgifter til anlegg og drift av gravplasser,

c)            utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til

daglig leder av kirkelig fellesråd,

d)           driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og

kontorhold,

e)           utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring,

f)            utgifter til kontorhold for prester.

 

Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene.

Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp.

Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf.

Kongen kan gi forskrift om kommunenes forpliktelser etter denne paragraf.

Kommunen kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a og b. De nærmere vilkår for kommunens låneopptak fremgår av kommuneloven.

Representant for kirkelig fellesråd kan gis møte- og talerett i kommunale organ når disse behandler saker som direkte berører fellesrådets virksomhet.»

Rådmannen har i sitt budsjettforslag foreslått å øke rammen med 1,2 mill. kroner knyttet til økte utgifter til kontorlokaler + pris- og lønnsvekst. Følgelig er det foreslått en ramme på 29 mill. kroner + en tjenesteytingsavtale. Det har vært et møte med administrasjonen i kirkelige fellesråd hvor det også ble formidlet en forventning om at også Kirkelig fellesråd måtte kunne se på muligheten for å ta ut stordriftsfordeler gjennom kommunesammenslåingen.

Konsekvensen av å redusere rammene med 5 % vil tilsi en innstramming på 1,45 mill. kroner. De reelle konsekvensene ligger utenfor administrasjonens innsikt for å kunne besvare. Kirkevergen vil i større grad kunne besvare et slikt spørsmål.

Hvor store lekkasjer har vi på vann-nettet og hva koster det abonnentene?

Vi hadde en total vannproduksjon i 2018 på 5.154.369m3, Hobøl vannverk SA er ikke inkludert.
Vi har et "estimat" på 23% lekkasjer, dvs. vi produserer 1.185.505m3 mer enn nødvendig,(forutsatt 0% lekkasjer som kun er teoretisk).
Dersom vi benytter NOK 4 pr. m3 i produksjonskost koster det 4,7mill. pr. år.
Spørsmålet er jo hva man skal beregne i selvkosten, dersom alle kapitalkostnader og indirekte kostnader skal beregnes er jo tallet vesentlig høyere.

Når Norsk vann gjør beregninger på kostnaden ved lekkasjer opererer de med et landsgjennomsnitt for produksjonskostnad på NOK 10 pr. m3.

Hva ligger i budsjettet for Koordinering og inntak (140 mill. kr). Hvor mange årsverk, andre kostnader?

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Hva ligger i budsjettet for Koordinering og inntak (140 mill. kr). Hvor mange årsverk, andre kostnader? Hvilke aktiviteter utover rent inntakskontor? Dette er jo en forholdsvis stor del av totalen (ca 15%).  

Seksjonen har totalt 20,5 faste årsverk. Dette består av: 17,2 årsverk saksbehandling og koordinering (inklusive vederlag/egenbetaling), 0,8 årsverk merkantil stilling, 1,5 administrasjon avdeling for Personlig Assistanse samt 1 årsverk seksjonsleder. Utover lønn til nevnte årsverk så omhandler budsjettet utgifter til følgende tjenester;

  • Støttekontakter 
  • Omsorgsstønad 
  • Kjøp av veiledningstjenester til pårørende ved behov for spesialkompetanse 
  • Privat avlastning
  • Kjøp av institusjonsavlastning utover det som gis på Brennemoen avlastningshjem
  • Transport til avlastningstilbud /SFO/aktivitetstilbud (innbyggere med funksjonsnedsettelse) 
  • Kjøp av eksterne tjenestetilbud til innbyggere som er i behov av særskilt tilrettelegging og kompetanse (ikke sykehjemstilbud) 
  • Personlig assistanse; herunder brukerstyrt personlig assistanse ( BPA ). Lønn til assistenter i kommunalt tilbud eller kjøp av tjenester hos ekstern leverandør
Dette er i grove trekk de tjenestetilbud som faller innenfor koordinering og inntak sitt budsjettområdet.

Hva ligger i budsjettet for Samskaping?

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Samskaping inneholder stabsfunksjoner som e-helseavdeling og fagrådgivere, leger (all legetjeneste i kommunen, både fastleger, kommuneoverleger, helsestasjonsleger, institusjonsleger, leger tilknyttet døgnenheten på Helsehuset og legevakt), og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste samt seksjonsleder. 

Ergoterapitjenesten (den finner jeg ikke nevnt) er en flaskehals i tildeling av hjelpemidler ifølge Handikapforbundet. Hva er vurderingen deres omkring dette? Er det planer om styrking?

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Ergoterapeutene er samlet sammen med fysioterapeutene i enhet rehabilitering, læring og friskliv. Ingen styrkning, men det er kommet til 1,8 årsverk ergoterapeut fra prosjekt Innovativ Rehabilitering på Helsehuset som nå er samlet med de andre ergoterapeutene i IØK. Enhet Rehabilitering, læring og friskliv har arbeidet spesielt med tema tildeling av hjelpemidler denne høsten, så dette skal bli ivaretatt og videreutviklet fra den beste praksis som har vætt i kommunene til nå, i samarbeid med tildeling og NAV hjelpemiddelsentral. Det blir ikke nødvendigvis bare ergoterapeuter som skal jobbe med hjelpemidler, nettopp for å unngå sårbarhet på tjenesten og flaksehalser.

Mer detaljer rundt fordelingsmodell skolebudsjett. Hvordan slår det ut for den enkelte skole? Hvordan/hvor mye virker levekårsindeksen inn, og kan man alternativt bruke andre faktorer (vedtak om spesialundervisning f.eks.).

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Likeverdstildelingen tar opp i seg spes.ped nettopp på grunn av ulikheter i skolenes utgangspunkt. Antall vedtak er bare et symptom på om skolene klarer å jobbe godt nok med organisering, tidlig innsats osv. Mange vedtak gir ikke økte ressurser, kun trangere rammer for å organisere. 

Løsninger er tidlig innsats bhg / skole, forebygge med god og riktig kompetanse. 

Krevende med løsningen: 

  • Ordne omplassering av ansatte internt midt i et skoleår. 
  • Harmonisering tar tid. 
  • De minste skolene utfordres på modellen, de må særtildeles økonomisk. 

Hvilke skoler i Indre Østfold har andre faggrupper enn lærere ansatt på skolen per 01.01.2020? Hvilke faggrupper er det snakk om og hvilken rolle har de? Miljøterapeuter, sosionom, vernepleier mm.

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Ungdomsskoler: 

  • Knapstad: 1 vp i 50% (sosiallærer, hjemmeundervisning, Los etc.) 
  • Trøgstad (VP 100% (sosiallærer, assistent m.m.) 
  • Spydeberg: 40% (Psykisk helse, tilhører helse.) 
  • Eidsberg: VP 100% (hovedsakelig enkeltsaker. Los - Fagarbeidere på prosjektmidler) 
  • Askim U: vernepleier. ( Kun fagarbeidere)

Mye ulikt på barneskolene, men som oftest er ressursen knyttet dirkete opp til barn med særskilte behov. På barneskolene er det primært helsesøster som er samtalepartneren i tillegg til skolens egne ansatte. 

Pr. nå innhentes det kompetanseoversikt fra de ulike kommunene. Det er ingen komplett oversikt på dette pr nå. Det må også sies at det ligger til rektors handlingsrom på de fleste skoler å vurdere behov/ mulighetsrom for andre yrkesgrupper inn i skolen. 

Sosionom har vært ansatt i Spydebergskolen og hun har mange samtaler med elever som har trengt det. Tilbudet forsvinner 01.01.20. Hvordan tenker man å erstatte dette?

Viser til sak 1/19 i livsløpsutvalget 6.11.2019.

Har ikke vært ansatt i Spydebergskolen men innenfor helse, prosjektmidler som en start. (Psykiatrimidler). De har derimot brukt skolen som arena for å møte barn/unge. De skal nå jobbe videre innen psykisk helse, noe det skal satses på. Robust ungdom er ett eksempel på prosjekter vi vurderer å videreføre. Dette må nå etableres for hele kommunen, og det må påregnes en tid der vi omstiller fra dagens praksis til ny praksis. Her vil livsmestringstjenestene være de som leverer tjenester i ny kommune. 

 

I rådmannens forslag s.4 avsnitt 2 vises det til at mange millioner i gevinst allerede er hentet ut i budsjettforslaget. Kan dere komme med eksempler/tall på dette?

Stillinger som ikke har blitt erstattet ved fratredelse i forbindelse med etableringen av IØK (eksempler fra noen av kommunene uten at det er en fullstendig liste):
Eidsberg – 1 ÅV Arkivleder, 1 ÅV Virksomhetsleder barnehage, 1,5 ÅV regnskapsmedarbeidere, 1 ÅV konsulent skatteoppkrever, 1 ÅV Virksomhetsleder skole, Spydeberg – 2,5 ÅV økonomiavdelingen, 1 ÅV politisk sekretær  
Trøgstad – 1 ÅV kommunalsjef, 1 ÅV servicetorgleder, 1 ÅV skolefaglig rådgiver, 1 ÅV fagleder regnskap. 

Er det nødvendig å øke ressursene for å sikre raskere behandling av plansaker? I den situasjonen kommunen er må vi kanskje si at dagens tempo er godt nok?

Arbeid med private forslag til regulering beslaglegger store ressurser hos oss slik at kommunalt initierte planer ofte må skyves på.
Med dagens bemanning har vi problemer med å gi tilbakemelding til forslagsstillere i rimelelig tid og gjennomføre oppstartsmøter raskt nok.

Samlet antall reguleringssaker som er startet i de fem kommunene er, per november 2019, 62 planer som vi har oversikt over.  Av disse planene er 43 private planer
og 19 offentlige (fordeler seg på kommune, vegvesen og Bane Nor).

I rådmannens forslag foreslås det å kutte 5 stillinger i NAV. Hvilke konsekvenser vil dette gi for kvaliteten på tjenestetilbudet og for arbeidsbelastningen for de gjenværende stillingene?

Viser til vårt svar vedr forventet reduksjon i stønad til sosialhjelp for 2020. NAV-kontoret har allerede gjennomført forventet reduksjon i antall stillinger. Organiseringen av det nye NAV-kontoret skal bidra til at NAV kan jobbe mer effektivt med færre ansatte. Vi vil gjennomføre gruppeavklaringer i større grad enn tidligere. I tillegg vil NAV legge til rette for bruk av digitale løsninger i størst mulig grad. Dette skal frigjøre tid oppfølging av innbyggere med større bistandsbehov.
For at NAV skal klare å møte utfordringene i 2020 er vi svært avhengig av tett samarbeid og et godt forebyggende arbeid i andre enheter i kommunen, som skole, helsevesen og barnevern. Kommunens ansatte i de ulike enhetene må fortsatt bidra med interne arbeidstreningsplasser for å skape et godt aktivitetsplikttilbud for den enkelte sosialhjelpsmottaker. Sist men ikke minst jobber NAV tett med næringslivet i regionen for sikre ar arbeidssøkere kommer raskt over i ordinært arbeid. 

Det legges opp til store og kostnadskrevende tiltak innen digitalisering. Det er positivt at vi ønsker å være åpne for nye løsninger, men gitt kommunens økonomiske situasjon og at vi er i en oppbyggingsfase, er det vår rolle å skulle «jakte på»

Det vil alltid være fokus på å erstatte arbeidsprosesser med teknologiske løsninger der hvor en ser et innsparingspotensial på lang sikt. Personellkostnader der hvor arbeidsprosesser som ikke trenger spesiell intelligens eller følelser kan erstattes med teknologiske løsninger. Kommunesektoren må bli bedre på å hente ut gevinster når man finner teknologiske løsninger framfor å finne på nye oppgaver. 

Hvorfor er det ikke lagt inn tiltak for at innbyggerne og næringsliv også er med på å nå klimamålene?

Hvorfor er det ikke lagt inn tiltak for at innbyggerne og næringsliv også er med på å nå klimamålene? Dette er ikke en oppgave kommunen skal løse alene. Hvor mye vil det koste å installere panteringer på søppelbøtter i byene/tettstedene og i nærheten av turstier?

Svar på 1. del av spørsmålet:
Løsningen knyttet til klimautfordringene er en samfunnsoppgave, og må løses i samarbeid med innbyggere og næringsliv.

Felles klimamål med innbyggere og næringsliv må legges gjennom inkluderende prosesser. Klimamålarbeidet starter vi med i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel, hvor medvirkning er en viktig del av prosessen.
Klimabudsjettet må sees på som 1.generasjons klimabudsjett og som en oppstart av arbeidet, hvor kommunen starter arbeidet med å «feie for egen dør».

 

Hvorfor legges det opp til etablering av ladepunkter ved barneskoler bare i tidligere Askim kommune?

Askim kommune etablerer ladepunkter ved barneskolen nå i 2019, og finansieres gjennom klimamidler i Askim kommune. Tiltaket vil ikke belaste budsjett 2020.

Hvordan er de frie midlene fordelt i rådmannens budsjettforslag?

Gjennom statsbudsjettet får kommunen en del frie midler som kan brukes til de områdene regjeringen ønsker satsing på. Kommunen kan imidlertid bruke disse midlene til andre tiltak dersom kommunen mener det er mer hensiktsmessig. Hvordan er de frie midlene fordelt i rådmannens budsjettforslag?

I dette budsjettet har behovene for å sy sammen et balansert budsjett for Indre Østfold kommune hatt høyeste prioritet. 5K har kommet inn i denne kommunesammenslåingen med et for høyt driftsnivå, og det har vært fokus på å balansere ut driftsnivået med nødvendige budsjettmidler. Dette illustreres godt gjennom følgende figur:

Figur budsjettmidler

Her illustreres godt at de frie inntektene som regjeringen «selger» inn som vekst i frie inntekter på 1,3 mrd. kroner er med utgangspunkt i forventede inntekter i mai 2019, mens vi vet at skatteinngangen i 2020 blir betydelig høyere. 5K vil bruke alle midlene de får ekstra i 2019 og det viser da at Indre Østfold kommune må «ned» i driftsnivå i 2020 for å balansere budsjettet. For øvrig legger staten til grunn at av de frie midlene på 1,3 mrd. kroner går 0,9 mrd kroner til å dekke opp for økte kostnader som følge av demografiutviklingen (flere eldre, flere barnehagebarn  osv….). Kommunene sparer noe på pensjonskostnader og det har IØK tatt inn i budsjettet (redusert pensjonskostnadene), mens når det gjelder regjeringens ønskede «satsinger» så er det verdt å vite at beløpene tidlig innsats i skolen på 400 mill kroner (3,2 mill kroner til IØK) er dette fordi at de øremerkede midlene innenfor dette området som nå innlemmes i rammetilskuddet, er 400 mill kroner lavere enn de midlene som ble gitt som øremerkede midler. Det vil si at regjeringen har solgt inn at en «satsing» er en videreføring av det nivå som ble bevilget som øremerkede midler i 2019. Disse er tilført skole i IØK for å dekke kostnader de har i dag på dette området. De 1,2 mill kroner merket satsing rusfeltet er ikke direkte ført videre til dette formålet i IØK. Her er nivået fra 5K ført videre inn i IØK. Øvrige frie midler er gått til å balansere opp budsjettet der det har vært nødvendig for å dekke opp for merkostnader i driften for 2019.  

Kommuneopplegget 2020 – frie inntekter i mrd. kroner
Vekst i frie inntekter 1,30
Demografi -0,90
Pensjonskostnader 0,45
Satsinger innenfor frie inntekter -0,55
Handlingsrom uten effektivisering 0,30

 

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å overføre skatteoppkreveren fra kommunene til skatteetaten....

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å overføre skatteoppkreveren fra kommunene til skatteetaten. Vi leser om danske kommuner som med en slik ordning går glipp av millioninntekter grunnet manglende skatteoppkreving/skattoppkrever uten lokalkjennskap. Hvilke økonomiske konsekvenser vil dette få for Indre Østfold kommune? Hvor mange ansatte vil miste jobben i Indre Østfold kommune? 

Det er vanskelig å komme med estimater på hvilke økonomiske konsekvenser en statlig overtakelse av skatteoppkreverfunksjonen vil medføre, men det er en viktig faktor at til tross for skatteyteres rettssikkerhet og krav til likebehandling, vil det være slik at lokale skatteoppkrevere har bedre kjennskap til lokale skattytere og næringsliv og kan iverksette tiltak/ressursbruk som er mer målrettet enn et statlig apparat som naturlig nok vil være maskinelt og systempreget. Et halvt prosentpoeng nedgang i skatteinngangen vil medføre 6-7 mill kroner nedgang i skatteinngang og om dette får konsekvenser på landsbasis vil konsekvensen ramme langt tyngre og vi har lokalt ingen muligheter til å påvirke ressursbruk eller lokalt fokus for å bedre innkrevingen. Av hensyn til sikkerhet for kommunesektorens inntekter kan det nå bli langt mer forutsigbart om sektoren nå blir 100 % finansiert med rammetilskudd. Samtidig vil dette på landsbasis kunne ha en negativ effekt på sektorens fokus på å skape arbeidsplasser lokalt. 

Ingen ansatte vil miste jobben av statliggjøring. De ansatte vil bli ivaretatt gjennom en virksomhetsoverdragelse jf. arbeidsmiljølovens § 16. Det er imidlertid slik at dagens oppgaver ved Kemnerkontoret i Askim – skatteinnkreving og arbeidsgiverkontroll – vil bli erstattet av andre oppgaver. Det blir lagt til rette for 15 arbeidsplasser i Askim, men arbeidet med skatteinnkreving og arbeidsgiverkontroll vil trolig bli flyttet til hhv. Oslo og Grålum.

I rådmannens forslag til budsjett s.27 drøfter rådmannen avvikling av eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig fra 1. januar 2020....

I rådmannens forslag til budsjett s.27 drøfter rådmannen avvikling av eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig fra 1. januar 2020. Det står at overgangen vil bli tøff og at dagens aktivitetsnivå ikke vil være mulig å gjennomføre uten at det «setter tydelige spor i dagens tjenesteleveranser og tjenestenivå». Hva vil dette si i praksis? 

Eiendomsskatt på bolig og fritidsboliger generer 38,5 mill kroner i eiendomsskatteinntekter. Kommuneøkonomien er svært anstrengt og fler av disse millionene brukes i dag i den løpende driften eller er buffer for inndekning av utgiftsøkninger gjennom året. Skal Indre Østfold kommune ha et nødvendig handlingsrom og kunne møte de store investeringene, må det gjøres nedtrekk i budsjettrammer på tjenestene. Flere forslag er presentert i alternativt budsjett uten eiendomsskatt. Andre alternativer kan helt sikkert løftes opp, men alle vil påvirke omfanget i tjenestene og tjenestenivået om Indre Østfold kommune skal drives innenfor de økonomiske reglene som er satt i kommuneloven. Det er krevende å drive disse kuttrundene med ostehøvelprinsippet hvor alt blir middels eller dårlig. Det vil da være naturlig å se på mulighet for å kutte bort tjenester. 

Videreutlånsordningen for startlån. Her foreslås et lite påslag for å finansiere forvaltningen av ordningen. Vil det si at kommunen går i null, eller vil dette gi noen inntekter for kommunen?

Det er besluttet foreslått et rentepåslag 0,25% på løpende låneportefølje på startlån. Dette utgjør totalt ca. 650.000,-  pr. år som skal gå til å dekke administrasjonskostnader knyttet til startlån. 

Det legges opp til store og kostbare VA-prosjekter. Dersom vi setter et tak på VA så reduserer vi låneopptak og renteutgifter. Men vil det lønne seg?

Økonomisk reguleres dette via selvkostregnskapet og påvirker innbyggernes avgiftsgebyrer.  Det påvirker ikke kommunens tjenesteområder. Om dette vil lønne seg er vanskelig å si. Blir det brukt mye ressurser på akutte reparasjoner av gammelt anlegg, i stedet for rehabilitering etter en strategisk plan, kan det bli økonomisk kostbart i et langt tidsperspektiv. Miljømessig vil det ikke lønne seg.

I rådmannens budsjettforslag s. 58 nevnes «endrede arbeidsformer» som et ledd i å møte kommende utfordringer innen helse og velferd. Hva legges i dette?

Begrepet «endrede arbeidsformer» henviser til ulike endringer og justeringer, både store og mindre, knyttet til hvordan tjenestene i fremtiden drives, organiseres og tildeles. Det er ikke mulig å gjøre en uttømmende oppsummering av hva dette innebærer. En del av dette er et resultat av en teknologisk og samfunnsmessig utvikling som vi alle tar del av uansett, mer eller mindre bevisst. Andre forhold finner sted som en aktiv innfasing av for eksempel teknologi.  Noe kjenner vi til i dag og andre forhold vet vi kommer til å endres, men vi kan ikke i dag si hvordan dette rent konkret vil slå ut.

Digitalisering er et område som vi allerede i dag ser endrer måten tjenestene både ytes, organiseres og tildeles og som vil komme i betydelig større grad i årene fremover.  Som konkrete eksempler kan man ta utgangspunkt i hjemmesykepleien og den tid som i dag brukes for å kjøre bil rundt omkring i kommunen på ulike hjemmebesøk. Ved å f.eks. bruk av digitale kjøreruter og slike typer løsninger, kan hjemmesykepleien i kommunen få et langt mer tilrettelagt kjøreopplegg for sine arbeidsruter enn hva vi har i dag. Det er en utfordring at vi i dag er nødt for å bruke verdifull tid hos våre sykepleiere til å sitte i bilen – for å kjøre frem og tilbake til brukere. Et system som optimaliserer den enkelte ansattes kjøreruter vil bidra til at vi får frigitt mer tid til direkte pasientoppfølging. Dette er et lite eksempel på en arbeidsmetodikk som endres.  Videre vet vi at digitale applikasjoner (velferdsteknologi) kan endre måten en del tjenester i dag ytes på. Digitalt natt-tilsyn kan for eksempel erstatte dagens ordninger der hvor det er hensiktsmessig. Hvis vi ved hjelp av kamera og digitalt tilsyn kan unngå å bruke mye tid i bil for å kjøre til en hjemmeboende pasient bare for å sikre oss at vedkommende er trygg, i sengen sin og sover, er dette en endring i arbeidsform som både vil spare penger og bidra til økt kvalitet for bruker. Det finnes et meget stort utvalg av ulike sensorer og applikasjoner som kan installeres og brukes til slike formål – og alle disse vil på sin måte endre hvordan tjenesten drives og organiseres. Videre kan det nevnes at vi jobber med en sak om funksjonsfordeling mellom institusjonene. Denne tar sikte på å legge til rette for at vi kan etablere større og mer robuste fagmiljøer som blir særlig gode på ulike fagområder på de ulike sykehjemmene. Også det viktige arbeidet som knytter seg til å mobilisere frivillighet og pårørende kan endre hvordan arbeidet drives og organiseres på. Brukerstyrte lavterskeltilbud er en effektiv og rimelig tjeneste som vi vet etterspørres. 

Vi planlegger å hente hjem kjøpte sykehjemsplasser, og med det spare 17,3 millioner. Har vi lagt inn ekstra ressurser for hendene som skal pleie disse som vi henter hjem?

Det er lagt inn drift av Bo-riggen i Spydeberg med 9 millioner kroner som i full drift gir minimum 9 plasser med mulighet for noe økning avhengig av hvilke helsemessige utfordringer beboerne har.

For å gradvis dreie fokus fra pleie og omsorg til rehabilitering pekes det på å mobilisere ressurser hos blant annet private nettverk. Hva legges i dette?

Dette er en problemstilling som på mange måter er todelt; det ene omhandler hvordan vi som kommune kan mobilisere frivillighet og privat nettverk. Det andre omhandler en dreining i ressursbruk og fokus fra et pleie- og omsorgsfokus til et en tydeligere prioritering av rehabilitering og egenmestring. Vi kommenterer det første punktet først. Det private nettverket, pårørende, omsorgspersoner og frivillig sektor spiller allerede i dag en stor og viktig rolle. Svært mye omsorgsarbeid ivaretas av pårørende og privat nettverk, og frivillig sektor er en særdeles viktig samarbeidspartner m.ht for eksempel ulike sosiale tilbud. Vi vet at pårørende ønsker å ta del i omsorgsoppgaver for sine pårørende. Samtidig vet vi dessverre også at svært mange pårørende sliter seg ut, jobber dobbelt, erfarer utrygghet og vanskeligheter med å både skulle ivareta egen jobb, familie, fritid, barn osv. og samtidig bistå med krevende omsorgsoppgaver til nære familiemedlemmer. Nasjonale tall på dette indikerer at vi har en betydelig samfunnsutfordring i forhold til hvordan vi som offentlige instanser ser og møter pårørende. Situasjonen til hver enkelt pårørende er unik og individuell, og hver enkelt pårørende har sine ting som er viktigst for seg selv å få ivaretatt. Imidlertid erfarer vi at visshet for at mor eller far er i trygge hender er en av de viktigste tingene for pårørende til personer med særlig store omsorgsbehov. Utryggheten knyttet til å ikke vite og engstelsen for at noe kan skje med ens nære, er i seg selv en stor belastning.  Særlig for de som bor hjemme i egen bolig er dette viktig. I dag finnes enkle teknologiske løsninger som gjør at pårørende kan laste ned en app på sin smarttelefon, og få et direkte varsel på sin mobiltelefon dersom trygghetsalarmen eller en annen sensor som er installert i hjemmet til mor eller far, utløses. Dette kan settes opp på en slik måte at pårørende blir varslet samtidig som kommunen får et varsel. Ulike løsninger med bilde og tale muligheter finnes også. I en del saker vil slike løsninger kunne bidra til at kommunen ikke trenger å bruke ressurser på ulike tilsynsbesøk som ikke er nødvendige, pårørende er trygge på at de får et direkte varsel på egen telefon om noe skulle skje, og bruker er trygg på at de blir ivaretatt hvis uhellet er ute. I forhold til å skape aktiviteter som bygger opp under livsglede og mening i hverdagen, spiller frivillig sektor og privat nettverk allerede i dag en stor og viktig rolle. Sett i lys av de utfordringer vi vet kommer i årene fremover, må dette arbeidet vies mer oppmerksomhet. Ulike brukerstyrte lavterskel tilbud er en meget effektiv, populær og billig aktivitet som vi vet er virkningsfull for den enkelte. Kommunen må i større grad systematisere, mobilisere og legge til rette for etablering av flere slike tilbud rundt omkring. Det trenger ikke være kommunen som driver disse, men vi må legge til rette, koordinere og følge opp på en slik måte at lag, organisasjoner og brukere opplever det som enkelt å få i stand.      

Når vi sier at kommunen i større grad må dreie fokuset fra pleie og omsorg til rehabilitering, knytter dette seg til en nasjonal betrakting om at kommunene – som følge av den betydelige økningen i antall eldre de neste 20 årene – ikke er i stand til å yte pleie og omsorg i samme grad som nå. Det vil ikke være mulig å opprettholde eller øke dekningsgraden på sykehjem og institusjoner eller videreføre veksten i de tradisjonelle pleie og omsorgstjenestene. Vi må som innbyggere i kommunen forvente å måtte bo lengre hjemme og klare oss lengre uten betydelig bistand fra kommunen. For å få dette til, er det nødvendig å satse på tjenester og tiltak som understøtter egenmestring og rehabilitering. Å gjenoppbygge funksjonsnivå etter skade og sykdom, og systematisk trene for å utsette skrøpelighet, er helt nødvendige innsatsområder for å lykkes med dette. Dette er krevende fordi ressursene til rehabilitering «konkurrerer» med et stadig større behov for utbygging av nettopp pleie og omsorgsrealterte tjenester som f.eks. sykehjemsplasser og tradisjonell hjemmesykepleie.

Hvordan kan vi legge til rette for at hjemmeboende eldre får ta del i kulturtilbud, sosiale arenaer og andre fellesskap i sitt lokalsamfunn, og hva vil dette ev koste?

Et viktig spørsmål som delvis må ses i sammenheng med ovennevnte redegjørelser under spørsmålet ang. private nettverk. Kostnader knyttet til dette vil naturligvis henge tett sammen med ambisjonsnivået. Av aktiviteter som i dag finnes, er kulturell spaserstokk et tilbud som allerede eksisterer og er tenkt videreutviklet i samarbeid med kulturprodusentene i kommunen. Ved flere av Pleie og omsorgssentrene er det venneforeninger som er aktive som arrangører og tilretteleggere.

I rådmannens budsjett s.62 skriver rådmannen at «det er flere tiltak, nysatsninger og økninger av allerede etablerte tiltak rådmannen ikke finner rom for å igangsette eller prioritere». Hvilke tiltak, nysatsninger og økninger er det snakk om?

I stor grad omhandler dette tiltak eller aktiviteter som i dag drives uten budsjettmessig dekning; kjøp av sykehjemsplasser, merforbruk Helsehuset og avlastningshjemmet, merforbruk økonomisk sosialhjelp.

Rådmannen innfører en forsiktig økning i ressursen til de hjemmebaserte tjenestene. Er dette nok for å møte konsekvensene av oppgaveoverføring fra spesialist til kommunehelsetjeneste, samt økningen av eldre personer?

Den demografiske endringen i befolkningen og den pågående oppgaveoverføring fra spesialist til kommunehelsetjenesten, er en langsiktig og vedvarende samfunnstrend. Det vil måtte påregnes en betydelig økning i helse og omsorgsbudsjettene de neste årene for å møte denne utviklingen. Neste års forsiktige økning er lagt inn for å kompensere for at bilholdet i hjemmetjenesten blir noe dyrere når det etableres en felles nattjeneste for hele kommunen. Videre er det kompensert for underbudsjettering i enkelte enheter sett opp mot dagens nødvendige driftsnivå. Hjemmetjenestene er en tjeneste uten «tak og vegger» og dermed uten noen naturlig avgrensning ift. når maksimal kapasitet er nådd. Dette er en tjeneste som må håndtere det som til enhver tid kommer og meldes av behov fra både interne og eksterne samarbeidspartnere. Nettopp derfor påvirker oppgaveoverføringen fra sykehuset denne tjenesten i så stor grad. Kommunen kan ikke avgrense seg mot å ta mot pasienter eller sluttføre/videreføre behandlinger hos pasienter som skrives ut fra sykehuset. Den forsiktige økningen som er lagt på neste års budsjett, er ikke en økning i reell ressursbruk sett opp mot 2019 nivået og kan på ingen måte anses som at man nå, på varig basis, har avsatt midler for å håndtere situasjonen.

Hvordan vet vi at kostnadene til avlastningshjemmet ikke videreføres hvis vi tidligere har måttet kjøpe tjenester uten budsjettdekning? Da må jo behovet være der.

Ved å innlemme IKS-et inn i IØK, opphører dagens praksis med at avlastningshjemmet fakturerer eierkommunene for bestilte avlastningsdøgn. Det faktiske forholdet i denne saken er at eierkommunene har kjøpt avlastningstjenester for mer penger enn de har budsjetter i overføring til avlastningshjemmet. Dette naturligvis fordi man har vurdert behovet for å være tilstede. Avlastningshjemmet har dermed en balanse i sine regnskaper, men eierkommunene har bokført dette som en ikke budsjettert mer-kostnad. Denne internfaktureringen opphører. Det er en krevende situasjon å håndtere. Det må vurderes om avlastningshjemmet kan gi flere brukere avlastning innenfor trangere økonomiske rammer. Videre må tiltak for å få ned kostnadene også vurderes. Det er viktig å være oppmerksom på at avlastningshjemmet kun står for en del av det samlede avlastningstilbudet i IØK. Det er også meget begrenset, rent bygningsmessig, hvor mye mer-avlastning denne avdelingen kan påta seg. Det foreligger en rekke andre avlastningstiltak, i regi av ulike eksterne tjenestekjøp, for enkeltbrukere eller grupper av brukere i dagens 5K som videreføres i IØK. 

Kan utvidelse av parkeringsplass på kirkegården i Askim utsettes?

Ja, dette prosjektet kan utsettes. Det var en politisk bestilling som gjaldt heis på kapellet, forskjønnelse av plassen foran kirken samt utvidelse av p-plassen. Heis har vi montert, forskjønnelse av plassen hadde vi ikke råd til og p-plassen skulle utvides. 

Kan sanering av Bakkegata/Flaten/Prestenga/Trøgstadveien i Askim skyves på? Hva er i så fall fordelene/ulempene ved dette?

Hele fase 1 (Kirkegata-Dr Randers gate-Guderudgata-Trøgstadveien) må tas som et anlegg/prosjekt. Det er et svært komplisert prosjekt med dype grøfter, dårlige masser, spunting, rørpressing, strømpe osv. Oppgraderingen og saneringen i fase 1 henger sammen med hverandre og må utføres samtidig. Vi må underveis koble om på ledninger som i en periode vil være spillvann og senere overvann. Det ville også ha blitt uforholdsmessig dyrt om vi skulle prøvd og dele på dette samt graving i sentrum flere ganger tett på hverandre ville ikke vært bra for handelsstanden heller.

Møter budsjettet de nye kravene til dekningsgrad av ergoterapeuter som trer i kraft 1.1.2020.

Det er fra 2020 krav om at det skal være ansatt ergoterapeuter i kommuner. I IØK blir 7 ergoterapeuter i enhet rehabilitering, læring og friskliv.

Vil frivilligsentralene motta samme støtte til tross for endringer i regjeringens forslag til statsbudsjett?

Støtten til frivilligsentralene blir ikke redusert i 2020, men kommunen vil bruke dette året på å harmonisere. Det er varsla en endring i støtten fra staten, som ønsker at kommunene skal ta større ansvar for frivilligsentralene. Men dette vil ikke gjelde før 2021. Da vil kommunen eventuelt måtte ta stilling til en evt. reduksjon. 

Vi ønsker at helsehuset skal være en kompetansearbeidsplass og tiltrekke seg høyt utdannede søkere. Allikevel kuttes det i legestillinger. Hvilke konsekvenser kan en «lavere status» som kompetansearbeidsplass medføre?

For å skape attraktive arbeidsmiljøer som fagpersonell søker seg til og blir værende i, er det helt nødvendig å jobbe godt og aktivt med omdømmet. Kampen om arbeidskraften er allerede en utfordring, og med omkringliggende bykommuner og sykehus, vil IØK også i årene fremover måtte belage seg på at kompetente medarbeidere er ønsket av andre arbeidsgivere.  Helsehuset skal videreutvikles som en kompetansearbeidsplass. De planer som nå er i ferd med å gjennomføres knyttet til ombygging av innvendig areal, vil legge et solid fundament for å samle flere ulike tjenester på huset som i sum vil skape et aktivt, dynamisk og attraktivt miljø for helsepersonell å jobbe i og for. Vi har ikke grunn til å tro at de justeringer, omorganiseringer og driftsmessige tilpasninger som rundt driften av b.la Døgnenheten bidrar til å redusere omdømmet av Helsehuset som en kompetansearbeidsplass. Tvert imot vil det være viktig å sikre en økonomisk bærekraft i tjenesten og fleksibilitet av driften rundt sengepostene slik at man nettopp unngår å måtte gjøre drastiske kutt og reduksjoner som kan få uønskede konsekvenser for b.la omdømmet. Hva angår reduksjoner i legetjenesten, vises det for øvrig til tidligere spørsmål.

Hvordan blir legetjenesten på sykehjemmene sammenlignet med dagens tjeneste?

Det er ikke lagt inn økte ressurser i form av økte årsverk. Ny organisering og ledelse av kommuneoverlegefunksjonen gir bedre muligheter for å benytte ressursene samlet. Det vil som i dag være viktig at sykehjemslegene i størst mulig grad har sine faste tjenestesteder hvor de kjenner godt til pasientene og virksomheten.  

Hvor mye bruker kommunen(e) på innleie av vikarer?

Når det gjelder bruk av vikarbyråer, brukes disse primært for innleie av sykepleiefaglig eller annen helsefaglig kompetanse for de tilfeller kommunene ikke har tilgang til dette selv – enten fordi fast ansatte som innehar denne kompetansen ikke har anledning/eller lov til å jobbe mer eller at våre faste vikarer ikke er tilgjengelig. Dette kan variere noe i omfang; i enkelte perioder kan man på enkelte avdelinger ha store utfordringer med midlertidig vakanse i stillinger mens man er i en rekrutteringsprosess. Andre ganger kan sykefraværet være uvanlig høyt eller det kan oppstå ekstraordinære behov for økt bemanning knyttet til ivaretakelse av enkeltpasienter for lengre eller kortere tid. I en døgnkontinuerlig drift 24/7 vil det alltid være perioder/situasjoner hvor det er nødvendig å leie inn slik kompetanse. Dette vil også være situasjonen i årene fremover.  Det er imidlertid en helt klar målsetting at vikar/bemanningsbyråer ikke skal brukes i så lite omfang som mulig og ikke utover situasjoner som nevnt ovenfor.

Spørsmålet om hvorvidt man bør øke grunnbemanningen – eller ansette faste «vikarer» i en form for vikarpool for å på den måten unngå innleie av vikarer ved sykdom og fravær, er et komplisert spørsmål som det ikke er anledning å svare fyllestgjørende på i denne sammenhengen. Det er noen organisasjoner/ kommuner som har forsøkt dette, i større eller mindre grad.

Erfaringene for dem som har forsøkt dette er svært blandet – og man treffer uansett på følgende 6 forhold som gjør at dette ikke anbefales fra rådmannens side:

  1. Fravær oppstår sporadisk og meldes ofte inn med kort varsel. 
  2. Fast ansatt personell, enten de inngår i en økt grunnbemanning eller er ansatt i en «vikarpool»  har rett på en arbeidsplan med fastsatte tidspunkter/vakter på lik linje med alle andre fast ansatte. Muligheten for å ta vakter der hvor behovet til enhver tid oppstår, blir drastisk redusert. 
  3. Økt grunnbemanning har en tendens til å, etter relativt kort tid, bli sett på som den ordinære bemanningen. 
  4. For såkalte vikarpooler der ansatte skal gå på tvers av avdelinger: Det er klare begrensninger i hvor fleksible ansatte opplever de har mulighet å være – sett i forhold til at hver avdeling/tjenestested har sine unike og særegne rutiner, regler, systemer og prosedyrer.
  5. En økt grunnbemanning må gjøres gjennomgående på alle avdelinger og enheter – hele døgnet – dersom det reelt sett skal kunne fungere som et tiltak for å ikke måtte leie inn vikar ved sykdom. 
  6. Administrasjonskostnadene for oppfølging og organisering av en slik ordning er svært kostbare.

Nærmere om punkt1)
Også mye av det vi kaller langtidsfravær, er et resultat av sykemeldinger som forlenges med èn og èn uke eller to og to uker. Det er sjelden et langtidsfravær kommer som følge av èn lang sykemeldingsperiode på f.eks et år. Korttidsfraværet meldes inn ofte samme dag eller kanskje kvelden før. Sett i kombinasjon med punkt 2 blir dette svært vanskelig å håndtere.

Nærmere om punkt 2):
For å illustrere kan vi tenke oss at ved en sykehjemsavdeling, i en vilkårlig uke, har avdelingsleder følgende vakter som er ledige når hun planlegger driften mandags formiddag.

Mandag               Dagvakt                             

Tirsdag                 Nattvakt

Onsdag                Nattvakt

Torsdag               Dagvakt

Fredag                 Aftenvakt

Lørdag                  Dagvakt

Søndag                Aftenvakt

De ledige vaktene på fredag – søndag, får ikke avdelingsleder beskjed om før fredag formiddag. Da ringer helgevakten inn en sykemelding. 
Ved å dekke disse vaktene opp ved å bruke enten tilkallingsvikarer eller fast ansatte som kan påta seg ekstra arbeid, blir forholdet 1:1. Hun bruker altså ikke flere vakter enn det som er sykemeldt.

Dersom hun skulle økt grunnbemanningen for å dekke opp disse vaktene, måtte den personen også hatt en arbeidsplan. Denne arbeidsplanen kunne sett slik ut:

Mandag               Fri                           

Tirsdag                 Dagvakt

Onsdag                Dagvakt

Torsdag               Aftenvakt

Fredag                 Dagvakt

Lørdag                  Fri

Søndag                Fri

Den økte grunnbemanningen, eller arbeidsplanen til den fast ansatte «vikaren» vill da i dette tilfellet ikke truffet noen av de vaktene hun hadde behov for. Selv med en vikarpool, ville hun måttet leie inn ekstra vikar denne uken i sin helhet.

Dersom avdelingslederen da hadde finansiert denne økte grunnbemanningen eller «vikarpoolen» med å bruke vikarbudsjettet til å ansette fast personell, ville utgiften blitt dobbel: Økte utgifter til økt grunnbemanning/vikarpool og like høye utgifter til vikar innleie denne uka. 

Nærmere om punkt 3)
Avdelinger som på et tidspunkt får styrket sin grunnbemanning drifter da avdelingen med en ny og bedre bemanning. I praksis vil nye oppgaver relativt raskt legges til avdelingen og innarbeides. Man ser mulighet for å ivareta forhold som ikke har vært godt nok ivaretatt tidligere. Man etablerer tilbud, tiltak og tjenester man tidligere ikke hadde anledning å drive. Etter en periode oppleves den økte grunnbemanningen som en del av det ordinære behovet/ den ordinære bemanningen. Man vil etter en stund, ved sykdom og fravær, i like stort omfang fortsett å leie inn vikarer.

Nærmere om punkt 4)
Det er en realitet at ansatte på f.eks sykehjem i større grad kan jobbe på tvers av avdelinger. Og erfaringsmessig har det vært utfordringer med å få til en slik kultur. Dette må man fortsatt jobbe med.

På den annen side, er det ikke slik at ansatte i vikarpooler kan gå inn og ta vakter uansett hvilken avdeling det er snakk om i organisasjonen. Ved etablering av vikarpooler overvurderer man gjennomgående dette aspektet. Det er slik at hver avdeling og hvert tjenestested har sine systemer, rutiner, prosedyrer og særskilte forhold som gjør at man i praksis MÅ ha en minimumsopplæring på den enkelte avdeling for å kunne ta et selvstendig ansvar. Og ofte er det slik at man er 2-4 stykker på jobb på en vakt. Det forutsettes at man er kjent med disse forholdene for at man skal kunne ta et selvstendig ansvar på vakten.

Nærmere om punkt 5)
Nettopp fordi man ikke vet hvilken tid på døgnet, hvilken vakt og hvilken avdeling  og når fraværet oppstår, vil man- dersom man skal bruke økt grunnbemanning som et tiltak for å ikke måtte leie inn vikar, øke grunnbemanningen på hele tjenesten. Ressursmessig blir dette helt urealistisk. En økt grunnbemanning, tilsvarende 1 ekstra ansatt pr vakt pr avdeling, vil koste ca 35 mill -   bare på sykehjemmene i IØK. Og da har man ikke økt bemanningen på natt. Kun dag/aften.

Oppsummert er det vår klare oppfatning at å øke grunnbemanningen – enten i form av økt bemanning på hver avdeling eller ved å ansette faste «vikarer» er et svært dårlig egnet tiltak for å redusere vikarinnleie.

Å finansiere slike tiltak ved å tømme vikarbudsjettene frarådes på det sterkeste. Utgiftene vil påløpe i doblet form. At enkelte avdelinger kan lykkes med å etablere egne vikarpooler eller lignende ordninger er en annen sak. Men da forutsetter dette at man drøfter dette lokalt med tillitsvalgte på den lokale avdeling, har klare tiltak for å unngå ovennevnte 5 forhold – og lokalt handlingsrom til å justere kursen underveis. Store, sentrale tiltak som å øke grunnbemanningen eller opprette store «vikarpooler» frarådes på bakgrunn av ovennevnte forklaringer.

Tilleggsnotat til budsjettbehandlingen BU2020 / Økonomiplan 2020-2023

Hva vil vi spare på å endre åpningstidene på bibliotekene, som foreslått. Og hva vil det koste å holde åpent på alle biblioteker på lørdager?

Svar  på del 1: «Åpningstidene er ikke en innstramming av tilbudet som gir innsparinger, men en effektivisering innenfor reduserte rammer. Vi får en utvidelse av åpningstid på flere av stedene som gir et mer tilgjengelig tilbud til våre innbyggere.» 

Svar på del 2: Vi har regna ut at det vil ytterligere koste mellom 150 000 og 180 000 kroner å holde alle biblioteker åpent på lørdag. Forutsetninger for dette er at bibliotekene i Skjønhaug, Tomter og Spydeberg, som dette gjelder, har åpent mellom kl. 11 og 14 lørdager. Bibliotekene er videre planlagt å ha stengt lørdager i 8 uker om sommeren. Det er lagt til grunn at hvert bibliotek vil ha en bemanning på 2 ansatte, pga. av sikkerhet. Det er kun tatt utgangspunkt i utgifter knytta til lønn.

Vil frivilligsentralene motta samme støtte til tross for endringer i regjeringens forslag til statsbudsjett?

Støtten til frivilligsentralene blir ikke redusert i 2020, men kommunen vil bruke dette året på å harmonisere. Det er varsla en endring i støtten fra staten, som ønsker at kommunene skal ta større ansvar for frivilligsentralene. Men dette vil i så fall ikke gjelde før 2021. Da vil kommunen eventuelt måtte ta stilling til en evt. reduksjon. 

Opprettholdes alle frivillighetssentralene som i dag i økonomiplanperioden?

Ja, økonomiplanen legger opp til at alle frivilligsentraler beholdes som i dag.  Kommunen er likevel klar over at det fra staten er varsla endringer i finansieringa av frivilligsentralene med virkning fra og med 2021. Dersom det blir noe av disse endringene, kan det bety at kommunen må gjøre en ny vurdering av finansieringa av frivilligsentralene. 

Er anslaget for utbytte fra Østfold Energi for forsiktig?

Når det gjelder begrunnelsen for foreslått nivå på utbytte fra Østfold Energi AS vises det til kommentarer på side 33 i budsjettet hvor det skrives at det er lagt inn et forsiktig anslag på utbytte fra Østfold Energi på 5,6 mill kroner. Beløpet er videreført i økonomiplanperioden. På bakgrunn av signaler fra selskapet og andre eiere ser administrasjonen at utbyttet kan komme til å ligge høyere og kanskje i overkant av 10 mill. kroner. Nivået i 2019 lå på 13 mill. kroner. 
 
Samtidig signaliserer styret behov for å redusere selskapets gjeldsbyrde og foreta nødvendige investeringer, noe som kan påvirke utbyttet fremover. Dette er midlertid ikke mulig å fastslå med sikkerhet før selskapets generalforsamling våren 2020.

Hvorfor er ikke en satsing på å få ned sykefravær tatt med i budsjettet? Verken som post eller som satsingsområde.

I dette budsjettet er det lagt vekt på å kommunisere vesentlige endringer. Det er et kontinuerlig fokus på å redusere sykefraværet, men det er vanskelig å vedta en nedgang i sykefraværet. Det krever et langsiktig fokus og arbeid som alle kommuner jobber med i dag gjennom NED-prosjektet. Dette arbeidet fortsetter inn i Indre Østfold kommune og NAV vil ha 3 dedikerte medarbeidere som jobber med dette i Indre Østfold kommune. 

Det er viktig å understreke at det ikke er budsjettert mange 10-talls millioner til sykevikarer i budsjettet. Dette er tall som blir til gjennom året etter hvert som sykefraværet blir en realitet. Vi vet imidlertid at det innenfor spesielt belastede yrker er et høyt sykefravær både for å unngå spredning av sykdom og fordi det er mye nærkontakt gjennom lek og samlinger. Her er det budsjettert med vikarutgifter i arbeidsgiverperioden fordi det kreves bemanning, mens vikarutgifter utover dette er matchet mot sykepengeinntekter.

Hva innebærer en reorganisering av Home Start?

Det er i dag to kommuner som har Home start, Askim og Trøgstad. I Trøgstad er det kommunalt ansatt Home start koordinator, og i Askim gir kommunen midler til Home start som er en egen organisasjon med eget styre. Det er nedsatt en arbeidsgruppe på tvers og det sees på løsninger for å slå dette sammen og ha til sammen 1,4 årsverk Home start kommunalt organisert i ny kommune. 

Jonny Jern er født i Indre Østfold og er et glitrende tiltak for kunnskap om ernæring og tidlig etablering av gode levevaner. Hvordan kan vi koble Jonny Jern på kommunens arbeid på dette området?

Nevnte sak er et blant mange tiltak som kan iverksettes. Det legges til grunn at det faglig gjøres løpende vurderinger av de ulike mulighetene og tiltakene. Skal akkurat dette tiltaket iverksettes blant mange andre må det presiseres som satsing fra kommunestyret.

Har vi tilstrekkelig med helsesykepleiere i Indre Østfold? Og vil helsestasjon for ungdom i Askim og Mysen videreføres?

Helsestasjon for ungdom er planlagt videreført. 

Barnehagene opplever stort sykefravær. På papiret tilfredsstiller vi kravet om grunnbemanning, men med stort sykefravær er realiteten en annen. Har vi tilstrekkelig grunnbemanning til å møte kravene i hverdagen?

Alle de kommunale barnehagene fyller opp krav til bemanningsnorm, men merk at normen ikke sier noe om bemanning hele åpningstiden. Sykefravær er et område det vil være fokus på i barnehagene gjennom den nye IA-avtalen der barnehage er en av de 7 bransjene det skal være fokus på gjennom bransjeprogrammet. 

Hva vil det koste å innføre søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO?

Det vil i dag koste ca. 2,2 mill. å innføre søskenmoderasjon mellom barnehage og sfo. 

I rådmannens budsjettforslag står det at skoler og barnehager vil i løpet av 2020 innføre en enhetlig ledelsesstruktur og at dette for barnehagene vil medføre «noe økt» voksentetthet i barnegruppene. Hva vil dette si reelt?

Det vil si at vi for eksempel gir oppgaver som har vært løst av mange, til færre, og frigjør tid til å være i barnegruppene i større grad. Dette er en prosess vi er i gang med, men vil ferdigstille i 2020, gjennom tett samarbeid med de tillitsvalgte. 

I rådmannens forslag til budsjett legges det opp til at grendeskolene i større grad må organiseres som fådelte....

I rådmannens forslag til budsjett legges det opp til at grendeskolene i større grad må organiseres som fådelte. Slik det er pr i dag kan rektor velge fådelt organisering i tilfeller der det er hensiktsmessig med tanke på læringsutbyttet. Hvilke konsekvenser for læringsutbyttet vil det gi dersom det er økonomiske og ikke pedagogiske hensyn som skal ligge til grunn for organiseringen?

Dette spørsmålet er det ikke mulig å svare kort og konkret på. Fådelte skoler kan ha godt læringsutbytte, noen ganger bedre er gruppene er små bl.a på grunn av større sosiale klassemiljø. Det gir elevene muligheter til å ha sosialt samspill med flere elever enn i små grupper. Skal det jobbes fådelt bør skolene ha en pedagogisk inngang på dette. Det gjøres mange steder i Norge allerede. Det er ofte god økonomi å jobbe fådelt slik at ressursene brukes bedre både mot grupper og enkeltelever. Rektors ansvar er å sikre alle elever et godt læringsutbytte med de ressursene som er til rådighet. I ny ressursfordeling mellom skolene har likeverdige tildeling vært et sentralt prinsipp. Da er det viktig å se mulighetsrommet i fådelt tenking, ikke begrensingene. 

Hvorfor reduseres Mortenstua med 500 000 kroner?

Arbeidet med å administrere et IKS og muligheten til å dra større nytte av stabs- og støttefunksjonene i Indre Østfold kommune vil medføre at trykket på den administrative biten blir mindre ved IKSene. I tillegg til effektivisering så får de et nedtrekk i tråd med det totale nedtrekket på skole samlet sett. 

Det legges opp til en nedbemanning av 1 stilling i administrasjonen på Krisesenteret. Er det rådmannens vurdering at det ikke er behov for denne stillingen?

Rådmannen vurderer at det er mulig å redusere et årsverk i ledelsen på krisesenteret da størrelsen på krisesenteret tilsier at det er tilstrekkelig med en leder. Samtidig vil arbeidet med å administrere et IKS og muligheten til å dra større nytte av stabs- og støttefunksjonene i Indre Østfold kommune, medføre at trykket på den administrative biten blir mindre når selskapet blir en integrert del av Indre Østfold kommune. Rådmannen har også sett behovet for å redusere kostnadsnivået ved senteret. 

Det er satt av penger til leskur i Askim. Ble ikke det tatt av Askim sitt mindreforbruk?

150 000 kr blir videreført til 2020. Det gjelder restarbeider fra 2019 pga. vinter. 

Det samme gjelder tursti på Tømmeråsveien. Er ikke dette dekket av Askim før sammenslåingen?

Bystyret har bevilget 1 mill. kr til «forenklet G/S-vei» langs Tømmeråsveien. Intensjonsavtale er underskrevet av en grunneier. Prosjektet er avhengig av godkjente (frivillige) grunneieravtaler (ref. reguleringplan) fra alle oppsitterne. For å sikre at vi får de midlene vi har bedt om (2,5 mill. kr) hos Fylkeskommunen for å bygge tursti må dette prosjektet inn handlingsplanen deres. Prosjektet forskyves til 2020. Det samme gjelder for budsjettet. Ligger inne i budsjett 2020 for IØK. Kommer ingen utgifter her i 2019. 

Hvor mye bruker kommunen(e) på innleie av vikarer? Vil det være mer lønnsomt fase ned bruk av vikarbyråer og heller å ansette noen få faste vikarer som kan ha ambulerende stilling innen f.eks. barnehage eller pleie- og omsorg?

Innenfor barnehage er det ikke utstrakt bruk av bemanningsbyråer, det er bare unntaksvis, med mål om ingen bruk av det. Vi søker å ha fast ansatte vikarer så langt det lar seg gjøre. 

Vil ungdomsteamet i Askim endres? I så fall hva går endringen ut på?

De samlede ressursene til ungdomsarbeid samles og fordeles på nytt ut til lokalmiljøene, noe som for noen betyr en økning og andre en reduksjon. 

Er utvidet åpningstid i barnehager for pendlerfamilier lagt inn i budsjettet? Hvis ikke, hva vil det koste?

Indre Østfold kommune vil ha en åpningstid som er lengre enn andre kommuner i nærheten, nettopp fordi vi er en pendlerkommune. Med forbehold om vedtektene som skal vedtas, vil alle kommunale barnehager ha lik åpningstid 06.30-17 – 10,5 timer til sammen hver dag. Til sammenligning er kommunale barnehager i Ski kommune oppe mellom 07.15 og 17 – 45 minutter kortere enn Indre Østfold kommune. Aurskog-Høland, i andre retninger, har åpningstid fra 7-17, 30 minutter kortere enn våre barnehager.